Katolsk Studentlag i Oslo er en forening for studenter, akademikere og andre interesserte.
Vårt formål er å være en møteplass for katolikker ved høgskolen og universitetet i Oslo.

 

Forandre ved å være for andre

01.04.09

Det årlige G20 toppmøtet i London, der de tyngste økonomiske aktørene i det globale markedet møtes, står i år overfor en enorm utfordring når det gjelder å finne en vei ut av det økonomiske uføret vi befinner oss i. Klokt politisk og økonomisk lederskap synes å være en helt avgjørende faktor for å finne en slik farbar vei videre.

Skribent

Paul Otto Brunstad

I min siste bok Klokt lederskap mellom dyder og dødssynder som nylig kom ut på Gyldendal Akademiske, forsøker jeg å utdype hva som ligger i nettopp et klokt lederskap. Et av de aspektene jeg understreker er en leders evne til å bidra til forandring i tider preget av krise og konflikt. Dette var jo også noe av Obamas sentrale anliggende i hans valgkamp frem mot presidentvalget. Hans presidentskap ville fremme håp om forandring i en vanskelig tid.

Hvordan er så forandring mulig? Hva kreves av en leder som nettopp setter forandring på dagsorden på en slik måte? Det er som det norske språket selv bærer nøkkelen til en dypere forståelse av forandringens vesen. Kanskje ikke helt tilfeldig at «forandre» og «for andre» språklig er en kombinasjon av de samme ordene? Skal en leder forandre noe, må han eller hun være til for andre enn seg selv. En leder som blir seg selv nok, og som bare søker egen vinning, vil slite med å løse felles oppgaver og mål. Heri ligger relevansen av å bringe dødssyndstematikken inn i spørsmålet om klokt lederskap. Dødssyndene representerer nettopp krefter som undergraver ønske om å være til for andre enn seg selv. Syndens vesen er å være seg selv nok eller å være innkrøkt i seg selv, slik ikke minst Augustin har beskrevet noe syndens karakter.  

Forandringen som en leder søker å gjennomføre er nemlig ikke noe som lederen i seg selv kan stå for. Skal det skje en gjennomgripende forandring må lederen få med seg de andre. En leder som ikke får med seg folket, organisasjonen eller sine medarbeidere, vil bli stående alene og dermed være maktesløs. Igjen røper språket et viktig anliggende i et godt lederskap. Å lede er ikke bare å ligge i front, det dreier seg også om å få med seg noen, lede noen fra ett sted til et annet. Det er ikke nok å tegne et kart over forandringene, de må settes ut i det praktiske livet.

Igjen røper språket et viktig element. En leder betegner noe som fører, frakter eller transporterer noe med seg. I dagligtale snakker vi for eksempel om en strømleder eller en vannleder. Slike ledere overfører strøm eller energi. Ordet akvedukt, som jo nettopp betyr vannleder, har sitt utspring i ordet ducere, som er latin for å dra, trekke, lede, føre, bevege, lokke eller innta. Samme ordet ligger også bak det latinske ordet for leder, nemlig dux av ducere. På engelsk har vi duke, som betyr hertug. Det latinske ducere finnes også i det engelske education, utdanning. Gjennom ledelse, som en form for utdanning av andre, føres mennesket fra ett sted til et annet. Utdanningen danner noe hos et menneske som ikke var der fra før. Den løfter eller fører et menneske til et høyere nivå, når det gjelder kunnskap, ferdigheter og innsikt. Det er vel derfor det heter høyere utdanning? Kanskje er det samme grunnen til at det også heter elev, og at det kommer fra det franske élever, som kan bety høyne, løfte opp, men også oppfostre eller oppdra. Utdanningen tilfører eller innfører en ny dimensjon. I så måte vil en klok leder også være en god lærer, men også motsatt, en god lærer vil være en god leder. Ledelse er læring, læring er ledelse.

I forståelsen av en leder som fører eller beveger noe, fra ett sted til et annet, vil begreper som motstand og friksjon høre naturlig hjemme. Selv om en som leder skulle ønske seg en nasjon eller en organisasjon uten konflikt og gnisninger, vil det alltid bli med drømmen. Motstanden i alt lederskap er en nødvendighet. I det ligger et demokratisk element som bremser eller korrigerer en leders ønske om absolutt makt. Drømmen om å kunne være en superleder, en leder som ikke trenger å bekymre seg om motstand og friksjon fra andre nasjoner, organisasjoner eller mennesker, er opp gjennom historien blitt forsøkt virkeliggjort gjennom rå maktbruk. Språklig er avstanden mellom education og seduction liten. Forførelsens mulighet, seduction, finnes i alt lederskap. Mussolini med sin italienske variant av duke i il Duce, Hitlers der Fürher og Francos el Caudillo er viktige påminnere om at lederegenskaper i seg selv ikke sier alt. Forandring er et tvetydig begrep. I tider med krise skal en derfor la seg belære av historien. Lederskapets tvetydighet gjør at ledelse alltid må vurderes i forhold til det målet det siktes mot, det må alltid være åpent for kritikk og korreksjon. Lederskap uten en slik åpenhet, og i tillegg uten en normativ forankring, kan få fatale konsekvenser. For at ledelse ikke skal henfalle til maktmisbruk og utnyttelse av andre til egen vinning, blir etikk og ledelse et helt avgjørende begrepspar, også når økonomer samles for å avgjøre vår felles fremtid. Ja, ikke minst nettopp der.

Vender vi etter denne språklige gjennomgangen tilbake til årets G20 møte i London, ser vi straks at de rike landene ikke vil kunne få til noen avgjørende forandring uten at de samtidig er i stand til å være noe for andre en seg selv, også for den fattige delen av jordens befolkningen. Grådighet og fråtseri har lenge vært noe av drivkraften i Vestens velstandsutvikling. I disse dager viser dødssyndenes grimme ansikt seg i all sin gru. Det viser oss med all tydelighet at den gode forandring krever en annen tilnærming. Det er her dydene kan vise seg som forsterkende elementer i en forandringsprosess. Dydene har både sosiale og individuell elementer i seg, noe som speiles i de fire klassiske dydene rettferdighet, selvbesinnelse, mot og nettopp klokskap. Samme utgjør disse dydene krefter som bygger relasjoner og som skaper tillit mellom mennesker og aktører, også i det økonomiske markedet. Idet slike dyder får være bestemmende, vil årets G20 møte kunne bære bud om en forandring til det bedre for andre enn bare den rike delen av verden.

 
Katolsk Studentlag hovedside
Søk i nettstedet  
avansert søk  

ENGLISH