Katolsk Studentlag i Oslo er en forening for studenter, akademikere og andre interesserte.
Vårt formål er å være en møteplass for katolikker ved høgskolen og universitetet i Oslo.

 

Miraklenes by

29.09.08

- Reis til Lourdes, gutt, så skal du få se mirakler!

Skribent

Hans Fredrik Dahl

Min venn var begeistret ved tanken p√• at jeg alt hadde kj√łpt billetter. Han er av det slaget som legger stor vekt p√• overnaturlige hendelser som uttrykk for Herrens styring av verden. Ja han anser mirakler for n√łdvendige, ikke bare for √• holde troen levende hos oss alle, men for at vi i dypere forstand skal forst√• hva det hele dreier seg om. Derfor er han ogs√• er preget av en viss ut√•lmodighet over at det er for lite av den slags i v√•r tid.

Jeg, som kanskje har et litt annet gemytt i s√• m√•te, anser mirakler som interessante, som tanke- og trovekkende absolutt, men ikke i samme grad ‚ÄĚn√łdvendige‚ÄĚ for v√•r tid. Har jeg ikke l√¶rt, enda til av kardinal Newmann hvis jeg har fortst√•tt ham rett, at troen er noe som forandrer  seg gjennom √•rhundrene; og har jeg ikke  selv trukket den slutning at mirakler - medisinske og andre - som var en naturlig del av budskapet f√łr, umulig kan ha samme plass i v√•rt forestillingsverden i dag, uten at det rokker det minste ved troens fundament?

Uansett,  billetten var alt kj√łp. Som nysl√•tt katolikk m√• man selvf√łlgelig opps√łke denne lille by ved Pyreneenes fot hvor Jomfru Maria √•penbarte seg for 150 √•r siden, det h√łrer med til ens oppdragelse i Kirken, gj√łr det ikke? Paven selv har nettopp v√•rt der, s√• hvorfor ikke f√łlge i hans spor?

Og hvilket liv og r√łre b√łlget ikke imot oss, da min kone og jeg en fredag morgen sto i hovedgaten ned mot parken som leder fram mot kirkene, grotten, og alt det hellige i denne byen! Mennesker i mylder over alt, gruppevis og i par, med og uten rullestoler og krykker; ansikter av alle slag fra alle verdensdeler, i alle aldre, kj√łnn og herkomst. De fleste ivrig stimende inn og ut av butikker og boder, som langt ut p√• gaten fallbyr krusifikser, rosenkranser, vievannsflasker og plastdunker, religi√łse parafernalia av alle slag og st√łrrelser, derunder helgener i alle formater fra fullskala statuer til lommeversjoner.  Dette likner ikke p√• noe annet, sa vi til hverandre, selv om gatebildet her har likhetstrekk b√•de med Tivoli i K√łbenhavn og spillestr√łkene i Tokyo, med markedene i italienske og salgskassene i orientalske byer. Kvartal etter kvartal tilbys her alt du kan √łnske deg av katolske rekvisitter, og kj√łpere i titusentall b√łlger inn og ut av butikkene som noen av dem avv√¶pnende nok b√¶rer  skiltet ‚ÄĚReligion et tourisme‚ÄĚ - nettopp hva det handler om.

Etter denne kommersielle skj√¶rsild √• f√łlge menneskeelvens str√łmmer inn mot selve helligdommene, det er som √• tre inn i de h√łyere sf√¶rer. Den fantastiske ny-gotiske basilika som kneiser over klippen med kolonnader i et trappearrangement som liksom omfavner deg; den underjordiske Rosenkranskirken i kolossalformat med gullkronen som lyser i solen; de blanke kranene p√• rekke og rad hvor folk fyller plastflaskene med vann fra Bernadettes undergj√łrende kilde; bassengene, hvor de syke nedsenkes; og s√• selve grotten med Mariastatuen, alltid fyllt av troende og helbredslengtende som i sin k√ł av likedanne rullstoler med bl√• kalesjer blir skj√łvet av unge frivillige; de endel√łse stativene som skal ta imot det levende lyset tent av de daglig 50-60 tusen bes√łkende -- alt dette gj√łre et overveldende inntrykk.

Men av hva?

Lourdes er stedet hvor en troende virkelig settes p√• pr√łve. Ulikt Jerusalem, Roma eller Santiago er jo dette det 20. √•rhundres religi√łse uttrykk. Hele stedet √•nder av fin-de-si√®cle, for rikdommen fra den tilstr√łmmende millionturismen har gitt ogs√• byen preget av Jugend og tidlig 1900-tall. Menneskemassene rundt deg er ikke ute etter historie og fortidsminner, de f√łlger sine foreldres og besteforeldres impuls om √• opps√łke Bernadettes mirakul√łse apparisjoner av Maria, slik de passet som h√•nd i hanske med Vatikan I-konsilets proklamering av dogmet om Marias ubesmittede unnfangelse i 1870, men for alvor ble kjent med under beatifiseringsprosessene i mellomkrigstiden.

Ja, Lourdes er stedet hvor de titusener av b√łnner stiger mot himmelen og selve massekvaliteten ved en umiddelbar religi√łs lengsel kjennes som enest√•ende. Men i tillegg blir man sl√•tt av rammen; bygningenes storslagne arkitektur og hele anleggets kraft som roper mot  deg: se dette mirakel! p√• vegne av en Kirke som har valgt nettopp dette til sitt moderne bevis.

Hva som gj√łr st√łrste inntrykk i dette, det menneskelige eller det  monumentale; helbredst√łrsten fra rullestolenes kalesjedyp eller den kirkelige pomp√łsitet lagt ut i sin slyngende steinprakt, f√•r enhver finne ut av. Begge deler blir som en etterklang etter den 14 √•rige Bernadette Soubirous - tross alt var det bare hun som s√• Maria; alle de andre i byen som fulgte henne til grotten, s√• bare henne, i ekstase p√• kne foran det sted hvor det n√• st√•r en statue med innskrift p√• den dialekt som Jomfruen henvendte seg til henne i - ‚ÄĚQue soy era Immaculada Councepciou‚ÄĚ, Jeg er den ubesmittede unnfangelse.

Jo, jeg er enig med min venn. Å reise til Lourdes, det er i sannhet å konfrontere seg selv med mirakelet - både som hendelse, som gjenopplevelse i menneskers sinn, og som etterklang i solide anleggsstein.

 
Katolsk Studentlag hovedside
Søk i nettstedet  
avansert søk  

ENGLISH