Katolsk Studentlag i Oslo er en forening for studenter, akademikere og andre interesserte.
Vårt formål er å være en møteplass for katolikker ved høgskolen og universitetet i Oslo.

 

”Til ungdommen” – i lys av alderdommen

15.10.11

Det synges og skrives mye til ungdommen om dagen. Det er bra. Dagens lille tankestrek fokuserer også ungdommen, men da de unge forstått som morgendagens eldre.

Skribent

Dr. theol. Paul Otto Brunstad

Mens det tidligere var de yngre som gikk i lære hos de eldre, er det i dag mer slik at de eldre må gå i lære hos de yngre. De unge er samfunnets innovatører og læremestere. Voksengenerasjonen er blitt sine egne barns elever. Det gir ungdommen et statusløft. De eldre må respektere den oppvoksende slekt som en positiv og berikende ressurs. Likevel, utviklingen har et par skyggesider.

En ensidig hyllest av ungdomstiden kan paradoksalt nok undergrave de unges større livsprosjekt.  De unge kan fanges i en utvidet nåtid der verken fortid eller fremtid er noe å trakte etter. Fortiden mister sin relevans, fremtiden sin betydning. Hva skjer når det å bli eldre ikke lenger verdsettes eller etterstrebes, men møtes av alderdomsfrykt eller det vi kunne kalle ”gerafobi”? Trist for de eldre, men i det lange løp tristere for de unge.

Mange av Nordahl Griegs ”ungdom” som ennå lever, befinner seg på sykehjem rundt om i landet. Deres ungdom tok en dag slutt, slik all ungdomstid en gang vil gjøre det. Men dersom det å bli eldre ikke lenger har noen særlig verdi, hvorfor skal en da bli eldre? Dette paradokset viser en dyp konflikt mellom naturens egen aldringsprosess og kulturens fortolkning av denne prosessen som noe negativt og som bør bekjempes med alle midler. Alle vil leve lenge, men ingen vil bli gammel. En liberalisering av eutanasipraksisen rammer på den måten ikke bare de eldre. Den vil kunne bidra til en devaluering av aldringens verdier for mennesker som sakte men sikkert nærmer seg den samme aldersgruppen.

Vi må, ikke bare for vår egen, men for de unges del, ja, for kulturens del, gjenvinne respekten for modning og aldring. En kultur som ukritisk fastholder ungdomstiden som det eneste saliggjørende, forråder alle generasjoner, ikke minst de yngste. Hva skal de unge tenke om fremtiden dersom de ved utgangen av ungdomstiden møter en strøm av voksne som abdiserer og flykter tilbake til sin egen tapte ungdomstid? Hvorfor skal de unge bli voksne og ta ansvar, når de voksne selv ikke ønsker å være det, enn si gå videre inn i alderdommen?

Vi må læres oss å bli voksne og eldre med stolthet og verdighet Vi må vise at voksenlivet er noe å strebe mot og at alderdommen har kvaliteter som ungdomstiden ikke kan romme. Skal vi unngå at livet ensidig blir kretsende omkring et historieløst øyeblikk, må de ulike livsfasene, ikke minst den siste, på nytt løftes frem som verdifull i seg selv. Skal Nordahl Griegs ”Til ungdommen” ha en dypere mening, må vi gjenreise verdigheten og gleden ved alderdommen. Kanskje trenger vi en ny sang, ikke først og fremst til de unge denne gangen, men en sang eller en salme ”Til alderdommen”?

 
Katolsk Studentlag hovedside
Søk i nettstedet  
avansert søk  

ENGLISH