Katolsk Studentlag i Oslo er en forening for studenter, akademikere og andre interesserte.
Vårt formål er å være en møteplass for katolikker ved høgskolen og universitetet i Oslo.

 

Voldtekter som krigsvåpen

10.06.11

Da opprørene startet i Libya, hørte vi at al-Gadaffis leiesoldater, som var rekruttert til hans styrker for å slåss mot opprørerne, fòr hardt fram mot sivilbefolkningen i sin kamp og voldtok kvinner som kom i deres vei.

Skribent

Rønnaug Aaberg Andresen

Hensikten var å skremme opprørerne, ikke bare ved konvensjonell våpenbruk, men ved å gå til angrep på kvinnenes integritet og verdighet – altså voldtekt brukt av soldater som ledd i kampen. Vi har også hørt at disse soldatene er blitt utstyrt med Viagra for at de skulle bli enda ivrigere og tent på å begå disse ugjerningene.

Det kommer også stadig informasjoner om voldtekter begått i Kongo, med samme aktører, dvs. soldater, mot uskyldige kvinner. I løpet av 12 mnd i 2006 og 2007 ble over 400.000 jenter og kvinner voldtatt i Kongo. Det er 48 voldtekter i timen, og 1100 voldtekter i løpet av én dag. (American Journal of Public Health). Antallet er nok ikke mindre i dag å dømme etter meldinger som er kommet om slike saker i det siste.

Filmen “The Greatest Silence. Rape in Congo” er et rystende dokument som forteller om de uforståelige grusomheter som er begått mot Kongos kvinner. I filmen forteller kvinnene selv om overgrep som overgår våre mørkeste forestillinger: massevoldtekter, lemlestelser i underlivet med våpen og stokker, overgrep mot små barn og drap på ektemenn. I tillegg til slike fysiske og psykiske skader på kropp og sinn, fører voldtektene ofte til graviditeter.

Når og hvor hørte vi tidligere om bruk av voldtekter som ledd i krigshandlinger? Jo, under kampene på Balkan, i det som nå betegnes som det tidligere Jugoslavia. Da ble vi også fortalt at voldtekter var et middel til etnisk rensing – det var tale om at serbiske soldater voldtok kvinner i andre etniske grupper for at de skulle føde serbiske barn. Det som det imidlertid ble snakket mest om på den tiden i katolske kretser, var at paven gikk ut og oppfordret kvinner som var blitt gravide etter slike voldtekter, til å bære fram barna, og ikke tenke på å abortere et foster som var blitt til på en slik måte, uansett hvor krenkende og ødeleggende overgrepet hadde vært for kvinnen, og uten hensyn til hva hun måtte komme til å føle hvis hun bar fram et barn som var blitt til på en slik måte.

Kirkens syn på abort er jo velkjent og det er neppe grunn til å forundres over en slik unyansert holdning til at slike opplevelser kan drive en kvinne til et slikt skritt, særlig med tanke på hva hun har gjennomgått av fysiske og psykiske lidelser og så skulle bære fram, føde og ta seg av barnet som skulle være et symbol på en annen etnisk gruppes overlegenhet. Men det som forundrer og opprører meg når jeg hører dette, er hvordan Kirken “straffer” kvinnen i slike saker, men har ingen sanksjoner overfor eller engang formaninger overfor de menn som begår disse forbrytelsene. Hvis vi går til kirkeretten (Den kanoniske lovbok Can. 1398) kan vi lese at den som foretar en abort (procures a completed abortion, qui abortum procurat, effectu secuto,) blir ekskommunisert latae sententiae. Det vil si at en kvinne som får foretatt eller utfører en abort blir ekskommunisert som en følge av, eller ved selve handlingen.  Hva skjer med mannen som har gjort kvinnen gravid ved en voldtekt?  Så vidt jeg kan se, behandles ikke forbrytelsen voldtekt som sådan i kirkeretten, men i Can 1397 leser vi at en person som begår drap, eller som kidnapper, tilbakeholder, lemlester eller skader en annen alvorlig ved bruk av makt eller svik, kan bli ilagt en passende straff.  Voldtekt kan kanskje komme inn under disse beskrivelsene. Hvorfor denne forskjellen i Kirkens reaksjon overfor en kvinne som ikke kan holde ut å bære fram et barn som er frukt av en voldtekt og reaksjonen overfor den som er årsaken til at kvinnen er kommet i denne situasjonen? Kvinnen som tar abort blir støtt ut av Kirken, mens den som egentlig har skyld i situasjonen gjennom sin ugjerning, skal få “en passende straff”, men blir ikke utstøtt av Kirken.

Og så til det kollektive ansvar: de som pønsker ut strategien som bygger på å svekke motparten i en krig gjennom å ta i bruk systematiske voldtekter som et våpen som rammer uskyldige kvinner og barn – hva sier Kirken til disse mennene, for det vil vel uten unntak være menn som legger slike planer for krigføringen? Forbrytelser som dette er jo krigsforbrytelser i forhold til krigens folkerett, og de er brudd på de mest elementære menneskerettigheter. Har Kirken gått ut og tilkjennegitt klar fordømmelse av denne praksisen?

“Verden er en farlig plass å leve. Ikke på grunn av de onde, men på grunn av de som ikke gjør noe med dem.” — Albert Einstein.

 
Katolsk Studentlag hovedside
Søk i nettstedet  
avansert søk  

ENGLISH