Katolsk Studentlag i Oslo er en forening for studenter, akademikere og andre interesserte.
Vårt formål er å være en møteplass for katolikker ved høgskolen og universitetet i Oslo.

 

Vinter-OL ved Svarthavet. Sport, politikk og etniske konflikter.

02.02.14

Det er lenge siden Olympiade i fĂžrste rekke dreide seg om sportslige prestasjoner, langt viktigere er politikk og nasjonal prestisje.

Skribent

Prof. PÄl KolstÞ, Universitetet i Oslo

NĂ„r Putin satset sĂ„ hardt pĂ„ Ă„ fĂ„ vinter-OL  2014 til Russland at han mĂžtte opp personlig i Guatemala City  for Ă„ pĂ„virke IOC, var det neppe for Ă„ slĂ„ et slag for de olympiske idealer om  sunn kappestrid, men for Ă„ skape positiv reklame for sitt land og regime. Han fikk sitt OL, men mange har spurt seg om ikke dette lett kan bli en pyrrhosseier. For det fĂžrste har utgiftene sprengt alle budsjetter: med over 300 milliarder kroner i investeringer blir dette uten sammenligning de dyreste vinterlekene overhodet. Da Russland ble tildelt Vinter-OL i 2007, hadde finanskrisen ennĂ„ ikke slĂ„tt inn og Russland vasset fortsatt i oljepenger. Siden har russerne mĂ„ttet lĂŠre seg Ă„ stramme inn livremmen, men OL-budsjettet har vĂŠrt skĂ„net.

Og Putin har fĂ„tt erfare at ikke all PR nĂždvendigvis er god PR. Det russiske regimet har i de siste Ă„rene satset stadig mer pĂ„ Ă„ presentere seg som en forkjemper for sĂ„kalte ’tradisjonelle verdier’, herunder tradisjonelle familieverdier. I 2012 vedtok Dumaen en lov mot ’homofil propaganda’ som i praksis vil gjĂžre det straffbart Ă„ vise noe  som helst uttrykk for homofili i det offentlige rom. Dette har fĂ„tt menneskerettighetsforkjempere i Vesten til Ă„ se rĂždt,  og en boikott-kampanje er satt i gang: om ikke utĂžverne blir hjemme, bĂžr i hvert fall demokratiske politikere fra andre land la vĂŠre Ă„ delta pĂ„ Ă„pningsseremonien. De positive vib-ene som OL skulle skape, holdt pĂ„ Ă„ drukne i fyropene fra homoaktivister, og Putin nedla forbud mot alle demonstrasjoner i Sotsji sĂ„ lenge OL varte. Men dette gav regimekritikerne bare enda mer vann pĂ„ mĂžlla, Russland fikk enda mer bad press som et autoritĂŠrt regime, og demonstrasjonsforbudet ble til sluttet lempet pĂ„.

Men enda mer foruroligende er faren for nye etniske konflikter og terrorhandlinger utfĂžrt av kaukasiske islamister. Én ting er at Russland for nesten enhver pris ville ha vinter-OL, men hvorfor i all verden vil de arrangere det i Sotsji? Sotsji er i fĂžrste rekke kjent som et ferieparadis for russiske sommerturister, det  ligger ved Svartehavet aller lengst sĂžr i Russland, i februar er det normalt plussgrader der. Hadde det ikke vĂŠrt mer naturlig Ă„ arrangere vinterlekene i Nord-Russland eller Sibir? Noe av forklaringen er nok at de vil legge lekene der de kan fĂ„ best mulig etterbruk ut av de enorme investeringene. Dersom de klarer Ă„ skape nok blest om stedet, og ny moderne infrastruktur, vil svartehavskysten kunne bli et russisk svar pĂ„ Rivieraen. Og mange av Ăžvelsene vil bli arrangert oppe i fjellene som stiger noksĂ„ bratt opp rett bak kysten. De fleste av skiĂžvelsene, bĂ„de nordiske og alpine grener, vil bli avholdt rundt Krasnaja Poljana (’Den rĂžde skogslysningen’) oppe i fjellene.

Men enda viktigere har det nok vĂŠrt  Ă„ sende et signal om at Kaukasus er en fullverdig del av Russland som myndighetene Ăžnsker Ă„ holde pĂ„, og utvikle videre.  Dette har ikke vĂŠrt umiddelbart klart. Russland er en multinasjonal fĂžderasjon med etnisk definerte delrepublikker i mange deler av landet, men det er bare i Kaukasus at den lokale befolkningen er dĂ„rlig integrert. Befolkningen her har dĂ„rligere russisk-kunnskaper enn andre steder, levestandarden er lavere, og den kulturelle avstanden til russerne oppleves som stor. FĂžlelsen  av Ă„ leve i to forskjellige verdener gĂ„r begge veier—russerne er skeptiske til kaukaserne og vise versa. Med ett unntak—osseterne—er alle de nord-kaukasiske folkeslagene tradisjonelt muslimer. Mange steder har sufismen—muslimsk mystikk—stĂ„tt sterkt, og gjĂžr det noen steder fremdeles. Sufi-ordnene  er lukkede samfunn med sterke indre lojalitetsbĂ„nd. Noen av dem, som quadiria, har vĂŠrt kvietistiske og orientert mot rent Ă„ndelige verdier. De tatt avstand fra ’verden’ og politisk kamp, mens andre ordener, som naqshbandia, har vĂŠrt militante og til forskjellige tider energisk oppfordret til motstand mot det russiske styret. Imam Sjamil, som ledet et opprĂžr mot Russland i hele 25 Ă„r fĂžr han ble tatt til fange i 1859, ble legendarisk. Selv om han ble slĂ„tt, blusset motstanden opp igjen i Russland mange ganger senere nĂ„r landet var svekket, sĂ„ som under fĂžrste og andre verdenskrig og under perestrojka. Da Tsjetsjenia erklĂŠrte seg som en uavhengig stat i 1991, utlĂžste det to blodige kriger som varte det meste av 1990-tallet.

Sjamil opererte i det Ăžstlige Kaukasus, men ogsĂ„ i de vestlige delene var motstanden sterk. Her var det tsjerkesserne som ledet an, men fem Ă„r etter at Sjamil ble slĂ„tt, ble tsjerkessernes motstand knekket da de tapte et stort slag mot russerne—pĂ„ nettopp Krasnaja Poljana, der OL-skirennene skal avvikles. Etter dette nederlaget emigrerte stĂžrstedelen av tsjerkesserne—dels frivillig, dels ved tvang—til Det osmanske riket. Som en fĂžlge av dette bor fire av fem tsjerkessere utenfor Russland i dag. De som er igjen, holder stort sett til i de tre republikkene Adygia, Kabardino-Balkaria og Karatsjaje-Tsjerkessia, et stykke unna Sotsji. Tsjerkesserne hadde likevel hĂ„pet at det offisielle OL-programmet kunne reflektere at lekene faktisk skal arrangeres pĂ„ det som historisk sett var deres land, men her er de blitt helt avsnubbet. OL skal vise at Kaukasus er russisk, ikke noen andres land, og noe historisk skyld vil ikke russerne hĂžre snakk om.

Selv om tsjerkesserne ikke lenger er pÄ krigsstien, vil andre opprÞrske kaukasere fiske i rÞrt vann og utnytte de mulighetene Sotsji-OL gir dem til Ä fÄ blest om sin sak. Den tradisjonelle motstandskampen mot russerne har de siste to tiÄrene fÄtt ny innsprÞyting av islamistisk ideologi fra MidtÞsten. Mens fÞrste generasjon tsjetsjenske separatister pÄ 1990-tallet var mer eller mindre sekulÊre nasjonalister, ser de tsjetsjenske frihetskjemperne/terroristene (stryk det som ikke passer) seg i dag som en del av verdensomspennende anti-vestlig, islamistisk bevegelse. Deres leder Doku Umarov har utropt seg til Emir av Kaukasus. Han ser seg selv som en moderne utgave av Sjamil (mens andre omtaler ham som en russisk Bin laden). Umarov og hans folk har pÄtatt seg ansvaret for en rekke bombeattentater og selvmordsaksjoner i Russland de senere Ärene, med mange titalls dÞde.

Umarov har oppfordret sine tilhengere til Ă„ gjĂžre hva de kan for Ă„ Ăždelegge OL-arrangementet, det vil i praksis si Ă„ gjennomfĂžre sĂ„ mange og sĂ„ spektakulĂŠre terroraksjoner som mulig frem mot og under lekene. De fĂžrste av disse kom i Volgograd i slutten av desember, med over 30 dĂžde. Volgograd ligger i SĂžr-Russland, men et godt stykke nord for Sotsji. Putin slĂ„tt en jernring rundt Sotsji for Ă„ hindre slike aksjoner der, og det vil vĂŠre oppsiktsvekkende om islamistene skulle klare  Ă„ gjennomfĂžre noe attentat pĂ„ selve OL-omrĂ„det slik palestinske terroristiske klarte i MĂŒnchen i 1972. Men russerne vil ikke klare Ă„ innfĂžre et tilsvarende rett overvĂ„king over resten av Russland.

Allerede da Russland sikret seg Sotsj-OL i 2007 var det mange observatĂžrer som ristet pĂ„ hodet: Dette var en Ă„pen provokasjon overfor kaukasiske motstandsgrupper. Hvordan kunne Kreml tro at de skulle klare  Ă„ gjennomfĂžre dette som et positivt PR-stunt uten at islamistene ville  prĂžve Ă„ ’stjele showet’ og drukne det i et blodbad. Jeg vet ikke svaret, men er temmelig sikker pĂ„ at det er mange i den russiske ledelsen som biter negler nĂ„, og kommer til Ă„ gjĂžre det helt til OL er over.

 

 

 
Katolsk Studentlag hovedside
Søk i nettstedet  
avansert søk  

ENGLISH