Katolsk Studentlag i Oslo er en forening for studenter, akademikere og andre interesserte.
Vårt formål er å være en møteplass for katolikker ved høgskolen og universitetet i Oslo.

 

Solidaritet i storm og stille?

18.03.11

Bærekraftig utvikling og en rettferdig fordeling av godene går hånd i hånd. For verdens ressurser skal ikke bare fordeles blant dagens mennesker, de skal også deles med kommende generasjoner. Den rike delen av verden vet i dag at den er ansvarlig for de store klimaforandringene, den vet også at det er de fattige som i størst grad lider under forurensningen.

Skribent

Peter Kristvik Risholm, Caritas Norge

Caritas Norges informasjonskonsulent er en ivrig telemark-kjører, han vil gjerne beholde snøen vi har her i Norge om vinteren ;-)

Miljøkrisen og fattigdommen er nært knyttet sammen av komplekse og dramatiske årsaker. Prinsippet om forvaltningen av skaperverket til det felles gode presenterer en fundamental moralsk og kulturell orientering som kan løse dette problemet (Den katolske kirkes sosiallærekompendium, artikkel 482).

Prinsippet om forvaltningen av skaperverket til det felles gode sier at jorden og dens goder er til for alle og at disse skal deles rettferdig (Den katolske kirkes sosiallære, artikkel 171).  

Gud skapte jorden og dens goder til alle mennesker. Gaudium et Spes, Det annet Vatikankonsil, 1965.

Bærekraftig utvikling og en rettferdig fordeling av godene går hånd i hånd. For verdens ressurser skal ikke bare fordeles blant dagens mennesker, de skal også deles med kommende generasjoner. Den rike delen av verden vet i dag at den er ansvarlig for de store klimaforandringene, den vet også at det er de fattige som i størst grad lider under forurensningen. De fattige lever i de områdene der klimaforandringene er mest merkbare. De utsettes for lengre tørkeperioder og mer ekstremvær som følge av forurensing. De har heller ikke de samme forutsetningene som de mer ressurssterke til å beskytte seg.

Mennesket er med ett blitt klar over at med sin lite gjennomtenkte utbytting av naturen er det i ferd med å ødelegge den. Pave Paul VI, Octogesima Adveniens, 1971.

Før kunne bøndene i Honduras vite når de skulle så sitt korn. Slik er det ikke nå, fordi det ikke lenger er mulig å vite når regnet kommer. Avlingene flere steder i landet er de to siste årene fullstendig ødelagt på grunn av klimaforandringene. Fattige bønder i Honduras har ikke noen plan B eller et sosialkontor de kan henvende seg til i vanskelige tider. Når de mister sine avlinger, mister de det de har. I stormen som rammet Honduras i begynnelsen av november 2008 var 270.000 mennesker i akutt behov for hjelp. Den ene flommen etter den andre har rammet befolkningen i landet, og de har dårlige forutsetninger for å beskytte seg mot det som skjer. Selv om Mellom-Amerika også før klimaforandringene har blitt rammet av ekstremvær, skjer det nå langt oftere og mer uregelmessig enn tidligere, noe som igjen fører til at det blir vanskeligere og vanskeligere for folk å beskytte seg selv og sine nærmeste.

Vår generasjon må energisk ta på seg utfordringen… å gjøre jorden beboelig for kommende generasjoner. Pave Paul VI, Under FNs Conference on human environment, 1972.

Pave Johannes Paul II sa allerede i 1990 at vi helt åpenbart står ovenfor et presserende moralsk behov for en ny solidaritet, spesielt i forholdet mellom utviklingsland og industrialiserte land. Dette er 21 år siden og det er i dag bare så vidt de utviklede landene har satt i gang en viss innsats for å redusere sitt forbruk av ressurser og den enorme mengde forurensing dette forbruket medfører.

Jordens skatter brukes ikke mer for å skape Guds hage for alle å leve i, men for å tjene krefter som utnytter og ødelegger. Pave Benedikt XVI, I sin preken under innsettelsesmessen, 2005.

Vårt økonomiske system krever et så fullstendig irrasjonelt og kontinuerlig forbruk at det grenser til det perverterte. Det er på tide å ta Paulus' kloke ord til etterretning: Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning. For tomhendte kom vi inn i verden og tomhendte må vi forlate den. Har vi mat og klær, skal vi nøye oss med det. Men de som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og gripes av mange slags tåpelige og skadelige begjær som styrter mennesker ned i undergang og fortapelse. For kjærligheten til penger er roten til alt ondt. Drevet av den er mange ført vill, bort fra troen, og har påført seg selv mange lidelser (1. Timoteus 6: 6-10).

Vi som bor i den utviklede delen av verden er derfor forpliktet til å gjøre noe med vår destruktive livsstil. Vi har langt mer enn mat og klær – kanskje burde vi være fornøyd. Finanskrisen er i seg selv kanskje et hint om at det er på tide og modere forbruket.

Det var Skaperens vilje at mennesket skulle kommunisere med naturen som en intelligent og gjev ”herre” og ”beskytter”, ikke en hensynsløs ”utbytter” og ”ødelegger”. Pave Johannes Paul II, Redemptor Hominis, 1979.

Vi bryter i dag Kirkens lære om prinsippet om forvaltningen av skaperverket til det felles gode. Vi deler ikke jordens goder rettferdig. Vi tar verken hensyn til våre brødre og søstre i dag, eller til kommende generasjoner. Det er på tide vi tar det 7. bud, du skal ikke stjele, på alvor. Paragraf 2415 i Den katolske kirkes katekisme sier følgende: Det syvende bud påbyr å respektere skaperverkets integritet. Dyr, og også planter og vesener uten sjel, er etter naturens orden bestemt til det felles beste for fortidens, nåtidens og fremtidens menneskehet. Bruken av verdens mineral-, plante- og dyreressurser kan ikke adskilles fra moralens krav. Det herredømme over vesener uten sjel og over de andre levende vesener som Skaperen overgav mennesket, er ikke betingelsesløst; det modereres av omsorg for nestens livskvalitet, deriblant fremtidige generasjoners; det fordrer religiøs aktelse for skaperverkets integritet.

 

Fasteaksjonen 2011: Menneskets verdighet – vårt ansvar

 
Katolsk Studentlag hovedside
Søk i nettstedet  
avansert søk  

ENGLISH