Katolsk Studentlag i Oslo er en forening for studenter, akademikere og andre interesserte.
Vårt formål er å være en møteplass for katolikker ved høgskolen og universitetet i Oslo.

 

Så var det ikke plass for dem i herberget…

18.06.14

"Det var Venstre som innførte kirkeasyl," skrev Trine Skei Grande til meg i epost som svar på spørsmålene jeg stilte alle partiene på Stortinget ved nyttårstider. Da responderte jeg med at "Kirkeasylet er vel noe eldre enn Venstre." Skei Grande svarte at det var Venstre som hadde hjemlet kirkeasylet i forskrift da de satt i regjering. Det hjalp ikke den iranske kvinnen som hadde sittet to år i kirkeasyl i Kristiansand da hun ble hentet ut og returnert til Iran. Hun fryktet for sitt liv fordi hun hadde konvertert til kristendommen

Skribent

Mari Ann Berg, lærer og lokalpolitiker

Norsk innvandringspolitikk har det stort sett vært stor enighet om. De små partiene, særlig Venstre og SV, men også Krf har tidvis hevdet dissens i viktige innvandrings- og asylspørsmål. Senterpartiet har stort sett fulgt Høyre, Arbeiderpartiet og nå FrPs politikk.

Justisministeren fra FrP varslet noen få uker før jul at han hadde til hensikt å hente ut mennesker som satt i kirkeasyl. Lørdag 3. mai var det akkurat det som skjedde; En iransk kvinne ble hentet ut av Filadelfiamenigheten i Kristiansand og satt på flyet til Teheran uten at det skapte store bølger verken innenfor det kirkelige eller i politiske Norge. De som reagerte sterkest var menigheten kvinnen tilhørte og som hadde gitt henne beskyttelse.

Bare noen uker senere, i måneden som ble viet feiringen av Grunnloven, sendte norske myndigheter ut en afghansk tolk. Han hadde bistått de norske styrkene i Afghanistan. Nå ble han brått uttransportert til Italia. Mange ga uttrykk for lettelse da han fikk returnere til Norge en ukes tid etter for å få prøve asylsøknaden sin her. Uttransportering har reist mange prinsipielle spørsmål rundt hvordan Norge bør behandle folk som utsetter seg for fare for å bistå landet vårt i internasjonale aksjoner. Det er spørsmål som ikke vil bli behandlet i denne artikkelen.

Likevel er det slik at tolken ble sendt til Italia. Italia er et demokrati og ikke kjent for fysisk å straffe folk som tror eller mener annerledes enn majoriteten. I Iran er det ikke vært lett å være religiøs minoritet. Å konvertere til en annen religion anses som ulovlig i islam og kan straffes med døden.. Vi vet at det praktiseres dødsstraff i Iran. Det er betimelig å stille spørsmål om det er riktig å sende mennesker tilbake til land hvor det er sannsynlig at de kan bli henrettet for sin tro.

Hva var grunnen til at denne utsendelsen ikke skapte de store bølgene i det politiske liv? Nrk.no forteller 4. mai 2014 at kvinnen ble forsøkt hentet ut allerede for halvannet år siden. Etter denne hendelsen trodde pastoren i Filadelfia menigheten hadde en avtale med politiet. For halvannet år siden var det Arbeiderpartiet som satt med justisministeren. Kanskje er det årsaken til at Arbeiderpartiet har vært så stille i denne saken?

I sitt svar til meg i februar skrev Bård Vegar Solhjell: "Dersom det er snakk om sikkerhetsspørsmål og kirken selv ønsker det, kan det jo tenkes situasjoner hvor politiet er nødt til å bistå, men ellers kan jeg ikke se at det skulle finnes situasjoner hvor det er bra at politiet går inn i en kirke og henter ut kirkeasylanter. Som sagt er kirkeasyl en nødløsning, og myndighetene burde heller gå i dialog med kirken og kirkeasylanten for å forsøke å finne en endelig løsning." Jeg tolker også svarene jeg fikk fra Høyre, MDG, Krf og Senterpartiet slik at selv om ingen mener at kirkeasylet er noen ideell ordning, og at de vanlige prosedyrene for asylsøknader i størst mulige grad bør følges, så respekterer de kirkerommet og at det bør være en dialog mellom myndighetene og menighetene som har kirkeasylanter. Venstres svar på mine spørsmål mente Trine Skei Grande at jeg kunne få ved et enkelt googlesøk (…). Likevel vet vi at under regjeringsforhandlingene gikk Venstre høyt ut med at de skulle få mye igjennom når det gjaldt det innvandringspolitiske, ikke minst når det gjaldt barn som hadde sterk tilknytning til Norge. Når det gjaldt den iranske kvinnen og bruddet med tidligere praksis når det gjaldt kirkeasyl var de merkelige stille. I alle fall i pressen.

 

Søskenparet Butt satt i kirkeasyl i Holmlia kirke. Saken deres gikk til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Den vant de og først da kunne Norge gi dem opphold her. Jeg spurte politikerne om Norge burde se på dette som et korrektiv til egen praksis. Bård Vegard Solhjell var soleklar bekreftende her. Rasmus Hansson kjente Butt-saken dårlig, sa han, men mener likevel at den kan fungere som et korrektiv til norsk praksis. Trine Skei Grande kunne fortelle at det var hun som hadde løftet Butt-saken politisk. Himanshu Gulati valgte å snu spørsmålet rundt ". Hadde domstolen i denne enkeltsaken kommet frem til motsatte konklusjon, hadde derimot søskenparet vært nødt til å forlate landet, selv om vedtaket fortsatt trolig hadde vært vanskelig for de som enkeltpersoner å bære, og selv om de har oppholdt seg i kirkerommet."

 

"Venstre og Krf har i en historisk avtale med Høyre og FRP oppnådd et amnesti for asylbarna. «Vi har sikret asylbarna økt rettferdighet», sier Hareide til Aftenposten, " stod det å lese på Rettferdighet i Asylpolitikkens hjemmeside 1.oktober 2013. (http://riarogaland.wordpress.com/2013/10/01/mer-rettferdighet-til-asylbarna/ )

 

Fortsatt sitter ei lita jente i Jordan som heter Neda og som fortsatt kjenner Norge og Rogaland best fordi hun er oppvokst her. Og det er tyst rundt saken hennes nå. I Teheran bor en middelaldrende kvinne som frykter for hva som kan skje fordi hun valgte å konvertere til kristendommen mens hun søkte asyl i Norge. Saken synes glemt for alle andre enn menigheten hun tilhørte og søkte tilflukt i. En afghansk tolk venter på rettferdig behandling og på Østlandet har Buttsøsknene fått lov til å reetablere seg i det norske samfunnet.

 

I det norske herberget er det verken plass til lille Neda eller den iranske kvinnen som konverterte til vår tro. Ei heller til flesteparten av de afghanske tolkene som lever i frykt etter å ha bistått norske styrker. Vi kan jo spørre oss om Venstre og Krf fikk gjennom mer i sitt samarbeid med Høyre og FrP enn SV overfor AP. Dessuten hvordan bør vi som kirke skal reagere når noen hentes ut med makt fra kirkerommet de har søkt tilflukt i?

 

 

 

 

Dette var spørsmålene jeg stilte alle partier på Stortinget i januar 2014:

1. Hva vet dere om den historiske begrunnelsen for å gi kirkeasyl? Hvorfor, eller hvorfor ikke, har dette relevans i dag?

2. Hva kan være bra med, og i hvilke situasjoner er det bra, at politiet går inn i en kirke og henter ut kirkeasylanter? Hva er problematisk med, og i hvilke situasjoner vil det være problematisk, at politiet går inn i en kirke og henter ut kirkeasylanter?

3. For noen år siden satt et søskenpar, med sterk tilknytning til Norge og Holmlia, i kirkeasyl i Holmlia kirke. De fikk siden opphold her. www.webavisen.no/siste-nytt-om/fozia+butt.htm. På hvilken måte kan, eller kan ikke, kirkeasylet fungere som et korrektiv til vedtak som er gjort i UDI, UNE eller Justisdepartementet? Var denne konkrete saken et korrektiv til norsk praksis? I så fall hvorfor? Hvis ditt parti er uenig i Menneskerettighetsdomstolens dom, hva er begrunnelsen?

4. I hvilken grad er kirkens (= alle kirkesamfunn) syn på kirkeasyl viktig for ditt parti, eventuelt deg personlig, i forhold til statens håndtering av kirkeasylanter? Hva mener du kan være en løsning på eventuell uenighet?

Alle partier svarte bortsett fra Arbeiderpartiet.

 

 

 
Katolsk Studentlag hovedside
Søk i nettstedet  
avansert søk  

ENGLISH