Katolsk Studentlag i Oslo er en forening for studenter, akademikere og andre interesserte.
Vårt formål er å være en møteplass for katolikker ved høgskolen og universitetet i Oslo.

 

Rett til å få barn – barns rettigheter. Surrogati, eggdonasjon, sæddonasjon

24.04.13

Siden sist sommer har forslag om å tillate eggdonasjon i norsk lovgivning vært et politisk diskusjonsemne i norske media.

Skribent

Rønnaug Aaberg Andresen

Det har også medført oppmerksomhet om andre måter å lage barn på når par ikke har mulighet til å benytte «naturmetoden», f.eks. et lesbisk par, et homofilt mannlig par, enslige kvinner (og menn) og ektepar eller samboere som pga sykdom eller av anatomiske årsaker ikke kan få barn sammen.  Sæddonasjon har vært kjent og benyttet i både ukontrollert og kontrollert form i uminnelige tider, mens eggdonasjon forutsetter medisinsk assistanse. Surrogati, dvs. at en kvinne bærer fram barn for andre ved å få implantert et befruktet egg i livmoren, er et fenomen som tydeligvis griper mere og mere om seg og som benyttes av alle de nevnte kategoriene barnløse.

Ordet surrogat kommer fra latin og betyr erstatningsmiddel. I vår sammenheng betyr det «erstatningsmor». Surrogatmorskap innebærer at et foster bæres frem av en kvinne som ikke skal dra omsorg for barnet etter fødselen. Barnet overleveres til bestiller(ne) eller de intenderte foreldrene.

Surrogatmorskap må skilles fra eggdonasjon. Da skal den fødende kvinnen ha omsorgen for barnet etter fødselen, mens fosteret har utspring i en annen kvinnes eggcelle.

I Norge er begge former forbudt ved lov. Bioteknologirådet har ved flertallsvedtak tilrådet å åpne for eggdonasjon, men fortsatt forby surrogati.  (Tidsskrift for Den Norske Legeforening  Nr. 8 – 30. april 2012).

Selv om norsk lov forbyr disse måtene å skaffe seg ønskede barn på, er det velkjent at norske kvinner og menn har benyttet seg av tilbud i utlandet om både donerte egg og surrogatlivmor. Kjente tilfelle er f.eks. tidligere politidirektør Øistein Mæland, som sammen med sin mannlige partner har skaffet seg to surrogatbarn i USA. Et annet tilfelle, som først og fremst ble kjent på grunn av problemene med å få barna inn i Norge, var en enslig mor, som hadde skaffet seg tvillinger ved hjelp av surrogatmor i India. Diskusjonen om hvordan barna skal få en legal status her i Norge, lar jeg ligge. Men det som gjør meg aller mest betenkt, er det faktum at det blir betalt til dels betydelige summer for å skaffe seg barn gjennom disse forskjellige formene for leie, kjøp og salg. Også ved sæddonasjon, som for så vidt er tillatt og som tydeligvis blir praktisert i betydelig utstrekning av forskjellige typer foreldre - enslige kvinner, lesbiske par, «vanlige» ektepar eller samboere – foregår det kjøp av sæd fra villige menn. Et sted leste jeg at det kostet 50 000 kroner å kjøpe sæd fra særskilt attraktive menn, med godt utseende, høy intelligens og andre attraktive egenskaper. Det får så være – de som ønsker å betale slike beløp for å få et spesielt barn, har sikkert råd til det.  Men det jeg synes er betenkelig, er at det virker som donorskap (hvis det er det det heter) er blitt mer og mer alminnelig. Et raskt søk på internett gir massevis av treff på klinikker eller forretningssteder, som tilbyr eller som søker etter kvinner som er villige til å gi eggceller (befruktede eller til befruktning) eller som vil stille seg til rådighet som surrogatmor. Se for eksempel det USA-baserte Egg Donor Program og Surrogacy Program:

The Egg Donor Program is the premier egg donation agency in the United States for solving female infertility by IVF donor egg treatment. Our Los Angeles based egg donor clinic has the most beautiful and accomplished donors in the country. Our egg donor center is also known for its extensive database of Super donors, which includes hundreds of women from many diverse ethnic backgrounds. For over 15 years we have specialized in matching couples with exquisite young women whose motivations are heartfelt.

If you are interested in becoming an egg donor and want to be listed with the country’s most prestigious egg donation agency, we will ensure that your journey is safe and gratifying and we will reward you for your gesture with commemorating gifts and the highest level of compensation. We will treat you like the angel you are.

The Surrogacy Program was established in 1991 by Shelley Smith, a licensed Marriage Family Therapist in California. Our Surrogacy agency is among the oldest and most respected of its kind. Our highly qualified gestational surrogate mothers all reside within the state of California and we provide excellent matches with loving surrogate mothers and financially sound escrow accounts.

 

If you are hoping to build your family through IVF donor egg treatment, we will facilitate your search in a loving and supportive manner. We will personally guide you in finding your donor angel or surrogate mother and carefully oversee your cycle in a warm and professional manner. We are honored to help you connect with an amazing woman and to assist you in building your family through egg donation and or surrogacy.”

Av web-siden til The Surrogacy Program går det fram at en surrogatmor kan tjene fra USD 27 000 til USD 35 000 og tilleggsytelser. I tillegg kommer alle kostnader ved svangerskap og fødsel.

En indisk surrogatmor koster neppe slike summer. Men får en ikke her mistanker om utnyttelse av kvinner som lever i fattigdom og som her finner en mulig, måte å tjene til livsopphold for seg selv og familie?

Er denne utviklingen et tegn på at barn mer og mer ses på som en vare eller en ting som kan kjøpes?  Det er tydelig at det legges vekt på donors attraktivitet: utseende, intelligens og andre attraktive arveegenskaper.

I mange sammenhenger pekes det på at det ikke er en menneskerett å få barn. Men hvilke rettigheter får barn som er blitt til på slike måter – og hva føler de selv om bakgrunnen for sin egen tilblivelse hvis og når de får kjennskap til den?  Dette vet vi svært lite om i tilfelle der barn er blitt til ved eggdonasjon eller surrogati. Men vi vet noe om barn som er blitt til gjennom sæddonasjon. Etter norsk lovgivning kan ikke sæddonor være anonym, men et barn har ikke rett til å få opplyst farens identitet før de selv fyller 18 år. Ved sæddonasjon som foregår i andre land, f.eks. i Danmark, gjennomføres anonyme sæddonasjoner, der det ikke vil være mulig for et barn å oppspore sin biologiske far. Men vi vet noe om hvor viktig det kan være for barn å få kjennskap til sitt biologiske opphav; vi vet at adopterte barn kan ha det behovet og har nå også adgang til å få opplysninger om biologiske foreldre ved fylte 18 år.

Foreningen Adopterte er en frivillig medlemsorganisasjon stiftet i 2008. Foreningen kan bidra med praktisk hjelp til å finne biologisk familie og skaffe til veie dokumenter som angår den enkeltes adopsjon. Foreningen er en aktiv pådriver for å øke kunnskapen om norsk adopsjonshistorie og adoptertes situasjon.

På nettsiden til foreningen www.adopterte.no  kan vi bl.a. lese livshistorier til adopterte som har forsøkt å finne fram til og bli kjent med sine biologiske foreldre. Beretningene er vond lesning, men de gir et innblikk i den trangen og det behovet som adopterte barn har til å få vite noe om sitt biologiske opphav.  En kvinne skriver om sine erfaringer med sin søken etter opplysninger om sin egen fødsel, om de biologiske foreldrene og ikke minst om behovet for å få kunnskaper om hvilke arvelige egenskaper hun var født med, f.eks. arvelige sykdommer:

«Jeg skulle ønske alle adopterte hadde hatt det like trygt og godt som meg, for jeg har virkelig vært privilegert som har fått verdens beste foreldre. Men uansett hvor godt jeg har hatt det har jeg alltid hatt en slags tomhet og undring på ting omkring meg selv, de vanlige tankene dukker jo opp når man er yngre, hvorfor ble jeg gitt bort, hvem likner jeg på, har jeg søsken, hvordan hadde jeg vært.

Disse svarene var det ingen som kunne gi meg, for de to menneskene som satt på disse svarene ville jo ikke ha meg!

Da jeg var yngre visste jeg ingenting om mine bio foreldre, det lille mamma og pappa visste fortalte de meg, men det var jo bare en brøkdel av historien min. Mamma har alltid vært lojal mot mine bio foreldre, hun har alltid snakket pent om dem, at det var synd på dem fordi de ikke kunne ta seg av meg, at de var for unge, de hadde lite penger, de ønsket meg et bedre liv, fordi de var glad i meg. Mamma er en klok dame, med et stort hjerte, det er det ingen tvil om, de var med meg hele vegen og prøvde og lette byrdene mine. For det er ingen tvil om at jeg som adoptert har mange bører og bære fordi jeg ikke vet. Det blir nesten en besettelse «å bli kjent med seg selv». Det blir veldig viktig å finne identiteten sin, og forstå seg selv, bare det å forstå hvorfor man reagerer slik og sånn i gitte situasjoner, hvorfor jeg har eksplosivt temperament når mamma og pappa ikke har det, hvorfor jeg har slitt mye med angst både som liten og senere i voksen alder osv. Det er så utrolig mange hvorfor i livet mitt..»

Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal fremme forslag til ny adopsjonslov. Forhåpentligvis vil lovgiverne ta hensyn til adopterte barns grunnleggende rett til å kjenne sitt biologiske opphav. Men hva kommer til å skje med barn som er blitt til på en slik måte at det er utelukket å finne frem til sitt biologiske opphav fordi den ene eller kanskje begge de biologiske foreldrene er anonyme og ikke kan identifiseres?

 

------- 

ER DET EN MENNESKERETT Å KJENNE SIN MOR OG FAR?

Norges Katolske Kvinneforbund (NKKF) og Norges Unge Katolikker (NUK) arrangerte 8. mars 2013 en paneldebatt i menighetslokalet i St. Olav menighet i Oslo med dette temaet. Deltakere i panelet var biskop Bernt Eidsvig, filosof Dagfinn Føllesdal, Krf-politiker Line Henriette Holter Hjemdal og journalist Mala Wang Naveen.

Paneldeltakerne hadde først ordet til en presentasjon av sine synspunkter før ordet ble gitt fritt til møtedeltakere i salen.  Biskop Eidsvig ville legge vekt på at etikk og ikke teknikk burde styre de valg som samfunnet tar for å regulere vanskelige spørsmål omkring barns tilblivelse. Mala Wang Naveen har forsket omkring spørsmålene som knytter seg til bruk av surrogatmødre, og hun kommer snart med bok om dette. Line Henriette Holter Hjemdal snakket om de politiske vurderinger som kommer opp i Stortinget og uttalte at hun ville stemme mot å tillate eggdonasjon og surrogati, og forsikret om at barn måtte få muligheter til å kjenne sitt biologiske opphav. Dagfinn Føllesdal var opptatt av at adopsjon måtte være et bedre alternativ til eggdonasjon og surrogati, da det også er så mange barn som trenger å få foreldre.

Det ble en livlig diskusjon om temaet barns rett til å kjenne sine biologiske foreldre da flere medlemmer av Foreningen adopterte fortalte om sine erfaringer som adoptivbarn og oppfordret sterkt til å komme fram til regelverk som gjør det mulig å få opplysninger om hvem som er et barns biologiske opphav, enten det er adopterte barn eller barn som er blitt til gjennom sæd- og eggdonasjon eller ved hjelp av surrogatmor. 

 
Katolsk Studentlag hovedside
Søk i nettstedet  
avansert søk  

ENGLISH