Katolsk Studentlag i Oslo er en forening for studenter, akademikere og andre interesserte.
Vårt formål er å være en møteplass for katolikker ved høgskolen og universitetet i Oslo.

 

Obamas ed og våre egne løfter

17.01.09

Barack Obama tas i ed som USA’s 44 president i USA den 20. januar. Det skjer ved at han legger hånden på den samme bibelen som Abraham Lincoln brukte da han ble tatt i ed i 1861. Edsavlegging med henvisning til himmelske makter er kjent fra menneskets tidligste historie. Hva er dypest sett et løfte og hvilken verdi har en slik løfteavleggelse?

Skribent

Dr. theol. Paul Otto Brunstad

Barack Obama during his election night rally at Grant Park in Chicago. Photo: Stan Honda/AFP/Getty Images

Det engelske promise, av det latinske promittere, betyr å sende noe fremfor seg. Det er å forsikre andre om at en i fremtiden vil holde fast på det som er lovet eller sagt. Et løfte, a promise, gir derfor håp for fremtiden. Vi sier jo da også noen ganger at fremtiden er løfterik, og knytter på den måten håp og løfte sammen i en enhet.  Vi har noe av det samme positive koblingen i det å love noe og det at noe er lovende eller på engelsk promising.

 

Fremtidsperspektivet finner vi også i det greske ordet for løfte, nemlig epangelion der ordet angelos, engel også klinger med. Å gi et løfte er å sende et budskap foran seg om hvor en vil være en gang i fremtiden. Det gjør at fremtiden, tross all usikkerhet likevel har noen faste holdepunkter.

 

Løftets betydning må ses på bakgrunn av at mennesker og tider alltid er i forandring. I alt det omskriftelige og uberegnelige utgjør løftet noe uforanderlig og enhetlig. Gjennom løfte trosser mennesket tidens skiftninger og tilfeldigheter. Ved å binde seg til sitt løfte viser mennesket seg som fri i forhold til ytre krefter som vi alltid påvirkes av. Løfte er et uttrykk for at mennesket kan uttrykke noe av varig karakter, noe som ikke er underlagt impulser eller drifter. Løftet er således konstituerende for både vår humanitet og sosialitet. Vi bindes sammen i et fellesskap i møte med en ukjent og uforutsigbar fremtid.

 

Den franske filosofen Gabriel Marcel knytter et interessant ord til det trofast å stå ved sitt løfte. Han kaller det for disponibilitet. Et menneske som har gitt et løfte vil være til disposisjon, vil være til stede og til rådighet for den andre. En er til å regne med og en står til regnskap for det som en gang ble sagt. Løftet bryter noe av selvinteressens favntak og legger grunnlaget for fellesskap, styrke og samhold. På den måten skapes også tillit og forutsigbarhet.

 

Derfor er det viktig at det fortsatt er situasjoner og seremonier der løfteavleggelse fortsatt finner sted. De minner oss om nødvendigheten av å kunne fortrøste oss på hverandre i omskiftelig verden. Det er noe dette perspektivet som gir våre egne løfter og Obamas edsavleggelse en rikere dimensjon.

 

I en verden der vi ikke lenger tør å forplikte oss gjennom løfter vi gir hverandre, er det noe av vårt eget fundament for livet som forvitrer. Det kan være fristende ikke å forplikte seg, men prisen for en slik uforpliktende frihet kan bli svært så høy. Noe vi vil merke den dagen ingen lenger er der til min disposisjon i en situasjon jeg selv sårt trengte til et annet menneske.

 
Katolsk Studentlag hovedside
Søk i nettstedet  
avansert søk  

ENGLISH