Kommunion til fraskilte og gjengiftede

Kirken vår holder strengt på at mennesker som lever i et nytt ekteskap der den ene eller begge har vært gift før og har blitt skilt, ikke har adgang til å motta eukaristiens sakrament. Det eneste som kan gjenopprette denne adgangen, er at det tidligere ekteskapet blir erklært ugyldig (annullert) eller at en part i det tidligere ekteskapet avgår ved døden.

Den katolske kirkes katekisme sier (1650): “Dersom fraskilte er gift på nytt borgerlig, befinner de seg i en situasjon som objektivt sett er et brudd på Guds lov. Av den grunn kan de ikke gis adgang til den eukaristiske kommunion så lenge situasjonen vedvarer. Av samme årsak er det visse kirkelige verv de ikke kan inneha. Forsoning ved botens sakrament kan bare gis dem som angrer at de har forbrutt seg mot tegnet på pakten og troskapen mot Kristus, og som lover å leve i fullstendig avholdenhet”.

Videre sier katekismen 1651): “Kristne som lever i en slik situasjon, og som ofte bevarer troen og ønsker å gi sine barn en kristen oppdragelse, skal vies oppmerksomhet og omsorg fra prestenes og menighetens side, slik at de ikke betrakter seg selv som utstøtt av Kirken. Som døpte både kan og bør de ta del i dens liv:

De skal oppfordres til å lytte til Guds Ord, være til stede ved messeofferet, være utholdende i bønn, bidra til barmhjertighetsgjerninger og til menighetens tiltak til støtte for rettferdighet, til å oppdra sin barn i den kristne tro, til å være botferdige og gi uttrykk for det i gjerning, slik at de dag etter dag bønnfaller om Guds nåde”.

Kirken er konsekvent i sin holdning til fraskilte som har inngått eller ønsker å inngå et nytt ekteskap selv om den parten det gjelder, er helt uten skyld eller ansvar for situasjonen han eller hun er kommet i. Et svært aktuelt eksempel er en utenlandsk kvinne som er katolikk og som gifter seg med en nordmann som ikke tilhører Den katolske kirken og som er skilt fra en tidligere ektefelle. Jeg kan ikke glemme et ektepar jeg traff som i lydighet mot Kirkens bud kom til messen hver søndag, satt bak i kirken og ble sittende når menigheten gikk opp til alteret for å motta messeofferet. Hennes smerte ved å bli nektet å motta kommunionen var til å ta og føle på, men det gjorde også inntrykk å høre om mannens lojalitet mot en kirke som han ikke selv tilhørte.

Finnes det da andre løsninger, foruten 1. den langsommelige og vonde vei gjennom en ugyldighetssak ved et ekteskapstribunal, som kunne gi adgang til eukaristiens sakrament selv for en som er gift med en tidligere fraskilt, eller 2. å komme til messen og måtte avholde seg fra å motta sakramentet?

På et åpent møte som Norges Katolske Kvinneforbund arrangerte i 1984 om den nye kirkeretten (Den kanoniske lovboken fra 1983), holdt daværende pastor Bernt Eidsvig et foredrag om “Den nye kirkerett og det kristne ekteskap”. Han beskriver de nye reglene om ekteskapsinngåelse i kirkeretten og grunnene som kan føre til at en ekteskapsdomstol kan komme til at et ekteskap var ugyldig og kan annulleres. Han sier at kirkeretten ikke som sådan er problemet, men at kirkeretten er et uegnet middel overfor det problem for flere millioner fraskilte og gjengifte katolikker, som har den som den eneste løsning hvis de vil bringe sitt forhold til Kirken i orden.

Han sier i avslutningen av foredraget: “Hvis Kirken ikke skal måtte avskrive millioner av troende fraskilte og gjengifte, må andre løsninger nås. Jeg kan antyde én: Godkjennelse av moralsk død av et ekteskap, hvor det ikke er håp om at de to parter kan leve sammen som mann og kone. Som de ortodokse – ikke fordømt av Trientkonsilet. Dette betyr ikke at ikke kirkeretten skal fortsette å brukes der det er selve ekteskapet som er problemet og ikke det at man ikke kan gå til kommunion uten å få det oppløst”.

En annen røst fra Kirken om kommunion for gjengifte i «grensetilfeller» var biskop Gerhard Ludwig Müller av Regensburg som ved et plenumsmøte i bispedømmerådet i Regensburg i 2003 nevnte betingelsene for at gjengifte i slike tilfeller kan få adgang til sakramentet. Biskopen anbefalte mennesker som i sin samvittighet er sikker på at deres første ekteskap ikke ble gyldig inngått, å snakke med en prest. Først må det prøves om ekteskapet kan annulleres ved en reglementert kirkerettslig prosess.

Men er dette ikke mulig, kan gjengifte likevel motta kommunion når det på forhånd er kommet til en «indre forsoning». Rettesnor i slike saker er den enkeltes sjels frelse. En slik handling endrer ikke på læren om ekteskapets prinsipielle uoppløselighet, som stammer fra Kristus, understreket Müller.

Men hva er nå Kirkens svar etter at situasjonen for fraskilte og gjengifte og adgangen til å motta kommunion ble drøftet under den 11. alminnelige bispesynode i 2005. Temaet for synoden var: “Eukaristien: Kilde og høydepunkt i Kirkens liv og kall”.

I sluttdokumentet fra synoden, punkt 15, leser vi:

“Vi kjenner sorgen til de som ikke har adgang til sakramental kommunion fordi deres familiesituasjon ikke er i samsvar med Herrens bud (se Matt. 19: 3-9). Noen fraskilte og gjengiftede mennesker aksepterer med sorg at de ikke har adgang til sakramental kommunion, og de gjør det til et offer til Gud. Andre er ikke i stand til å forstå disse restriksjonene og lever med en indre frustrasjon.  Vi fastslår ennå en gang at selv om vi ikke bifaller deres valg, er de ikke ekskludert fra Kirkens liv. Vi ber om at de deltar i søndagsmessen og vier seg med flid til å høre Guds ord slik at det kan nære deres trosliv, deres kjærlighet og omvendelse. Vi ønsker å fortelle dem om vår nærhet til dem i bønn og pastoral omsorg. La oss sammen be Herren om å få adlyde Hans vilje i trofasthet.”

Men eukaristien som er kilde og høydepunkt i Kirkens liv og kall, er de altså ekskludert fra.

Kyrie Eleison…