Katolsk Studentlag i Oslo er en forening for studenter, akademikere og andre interesserte.
Vårt formål er å være en møteplass for katolikker ved høgskolen og universitetet i Oslo.

 

Klima, kirke og karbonfaste

11.03.11

‚ÄúKarbonfaste‚ÄĚ er et nytt begrep som har dukket opp i fastetiden i √•r. Det er et signal om en ny spiritualitet som tar p√• alvor at v√•r verden lever under trusselen om en fremtidig klimakrise. Hva kan Kirken bidra med i dagens klimadebatt?

Skribent

Professor Gunnar Heiene, MF

Det er et sp√łrsm√•l som opptar mange katolikker, men ogs√• andre som er opptatt av at kirker og religi√łse samfunn er viktige st√łttespillere i kampen mot klimakrise. S√¶rlig i forbindelse med K√łbenhavn-m√łtet i desember 2010 var det stor oppmerksomhet om religionenes bidrag i klimakampen, men det er ikke mindre grunn til √• ta opp temaet etter at arbeidet med √• f√• til forpliktende klimaavtaler har m√łtt mange hindringer.

Gjennom mer enn hundre √•r har den katolske kirke levert viktige bidrag til samfunnsdebatten, ikke minst i rammen av den katolske sosiall√¶ren. Pavelige encyklikaer og andre dokumenter har meislet ut viktige etiske prinsipper og pekt p√• utfordringer i sp√łrsm√•l som ang√•r rettferdighet og fred, menneskerettigheter og vern om livet. Men de store milj√łsp√łrsm√•lene har inntil nylig ikke har f√•tt spesielt stor oppmerksomhet i sosiall√¶ren. Riktignok uttales det i det kjente dokumentet fra 2. Vatikankonsil, Gaudium et spes, 34: ‚ÄúMennesket er jo skapt i Guds bilde og har f√•tt i oppdrag √• herske over jorden og alt hva den omfatter, for √• styre verden i rettferd og sannhet‚ÄĚ. Men i likhet med bidrag fra andre kirker, var ogs√• den katolske sosiall√¶re ‚Äď som dette sitatet viser ‚Äď lenge preget av et ‚Äúantroposentrisk‚ÄĚ syn p√• naturen, der naturens nytteverdi for mennesket var det sentrale perspektivet.

S√¶rlig etter tusen√•rsskiftet ser vi imidlertid tegn p√• en voksende opptatthet av klimasp√łrsm√•l og en mer helhetlig forst√•else av naturen. I 2004-utgaven av Kompendiet om katolsk sosiall√¶re finner vi et helt kapittel med overskriften ‚ÄúSafeguarding the environment‚ÄĚ, der menneskets dype samh√łrighet med naturen blir understreket. Her nevnes ogs√• behovet for √• f√łlge n√łye med p√• hvordan menneskelige aktiviteter p√•virker klimaendringene. Klimaet er et gode som m√• forsvares, og b√•de industrien og forbrukerne har et stort ansvar for sine handlinger, sies det i kompendiet (470), med referanse til et foredrag av pave Johannes Paul II fra 1987.

Det er nettopp Johannes Paul II som s√¶rlig har forberedt denne nyorienteringen i katolsk sosiall√¶re, gjennom en rekke taler og artikler om den √łkologiske utfordring. Et godt eksempel er budskapet han kom ved p√• Verdensdagen for fred, i. januar 1990, der han tok opp den √łkologiske krise som moralsk problem. Blant truslene mot skaperverket nevner han blant annet ‚Äúdrivhuseffekten‚ÄĚ som en alvorlig trussel mot milj√łet.

Pave Benedikt XVI har p√• sin m√•te fulgt opp dette ved √• legge vekt p√• v√•rt ansvar for at fremtidige generasjoner kan f√• muligheter til et fremtidig liv p√• jorden. I Caritas in Veritate (2009) holder han fram Kirkens ansvar for skaperverket, ikke bare for jorda, vannet og luften, men ogs√• for √• utvikle en ‚Äúhuman √łkologi‚ÄĚ: ‚ÄúThe environment is God‚Äôs gift to everyone, and in our use of it we have a responsibility towards the poor, towards future generations and towards humanity as a whole‚ÄĚ (48). I fredsbudskapet 1. januar 2010 utdypet han kallet til √• forene forsvaret for menneskets liv og verdighet med omsorgen og forsvaret for skaperverket som helhet.

Slike utsagn er selvsagt noks√• generelle, men i andre typer uttalelser, for eksempel fra nasjonale bispekonferanser, er klimasp√łrsm√•let mer inng√•ende tematisert. Et godt eksempel er en uttalelse fra den katolske bispekonferansen i USA i 2001, Global Climate Change: A Plea for Dialogue, Prudence, and the Common Good. Her ser vi tydelig hvordan sentrale temaer og verdier i katolsk sosiall√¶re blir brukt som kriterier i klimasp√łrsm√•let. Prinsippet om det felles beste oppfattes som et universelt prinsipp, som forplikter enkeltnasjoner til √• veie egeninteresser mot det felles beste og bidra til globale l√łsninger. Ogs√• forvaltertanken nevnes, sammen med forpliktelsen til √• bevare milj√łet for kommende generasjoner. Befolkningssp√łrsm√•let tematiseres i sammenheng med begrepet ‚Äúautentisk utvikling‚ÄĚ, som defineres som en balansert oppfatning av menneskelig utvikling som inkluderer respekt for naturen og sosialt velv√¶re. Likhet og solidaritet for de fattige nevnes ogs√•, og uttalelsen poengterer det spesielle ansvar som p√•ligger de vestlige, industrialiserte land, og det legitime hensyn til utviklingslands behov for √• bedre sin √łkonomi.

Denne bispeuttalelsen utmerker seg ogs√• ved √• g√• mer detaljert inn i klimasp√łrsm√•let, blant annet ved √• vise til rapporter fra det internasjonale klimapanelet, IPCC. Uttalelsen har ogs√• konkrete utfordringer til amerikanske myndigheter om √• bli en p√•driver i klimakampen.

Et gjennomg√•ende trekk ved slike nye uttalelser er betoningen av de store ulikhetene mellom dem som forurenser mest og dem som blir ofre for utslippene. De tyske katolske biskopene legger vekt p√• dette i en ekspertrapport om klimaendringer som ble publisert i 2006, og understreker at de menneskeskapte klimaendringene utgj√łr et fundamentalt problem for global rettferdighet.

Verdt √• merke seg er ogs√• det engasjementet som kommer til syne gjennom The Catholic Coalition on Climate Change, som ble opprettet i Washington 2006 for √• st√łtte de katolske biskopers engasjement i klimasp√łrsm√•let. I f√łlge koalisjonens nettsider ligger f√łlgende prinsipper til grunn for dette engasjementet:

  • Prudence‚ÄĒthoughtful, deliberate, and reasoned action
  • Poverty‚ÄĒconcern for those least able to bear the burden
  • The Common Good‚ÄĒpromotion of solidarity over self-interest

Et annet eksempel er den ferske uttalelsen fra  den katolske bispekonferansen i England og Wales, Choosing Our Common Good (2010), som ogs√• inkluderer de √łkologiske utfordringene som et n√łkkeltema i dagens sosiall√¶re. Det finnes alts√• mange eksempler p√• at klimasp√łrsm√•let for alvor har f√•tt plass p√• den katolske kirkes dagsorden, med en begrunnelse som viser klare forbindelseslinjer til tradisjonell katolsk sosiall√¶re, anvendt i en ny tid og p√• et nytt problem. Forh√•pentligvis vil dette engasjementet v√¶re en drivkraft i arbeidet for nye og forbedrede klimaavtaler i de n√¶rmeste √•rene. Da kan ogs√• begrepet ‚Äúkarbonfaste‚ÄĚ f√• et meningsfylt innhold.

 
Katolsk Studentlag hovedside
Søk i nettstedet  
avansert søk  

ENGLISH