Katolsk Studentlag i Oslo er en forening for studenter, akademikere og andre interesserte.
Vårt formål er å være en møteplass for katolikker ved høgskolen og universitetet i Oslo.

 

Inkarnasjonens mysterium—tempelbakgrunnen

01.03.12

Inkarnasjonen er selve sentrum i vår kristne tro: at Gud ble menneske for vår frelses skyld. For oss i dag er det inkarnasjonen som gjør kristendommen forskjellig fra de to andre abrahamittiske religionene.

Skribent

Jostein Børtnes, professor emeritus

I følge Paulus er det nettopp dette som er “Guds evangelium”: “evangeliet om hans Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, kommet som menneske av Davids ætt, ved hellighets Ånd stadfestet som Guds mektige Sønn ved oppstandelsen fra de døde” (Rom 1.3–4).

Arbeidet med å forklare læren om Jesu Kristi to naturer skulle oppta kristne teologer i mange århundrer. Men inkarnasjonsteologien har også en forhistorie i den jødiske overleveringen. Sammenhengen mellom denne overleveringen og evangelienes fortellinger om Jesus som Guds Sønn er et hovedtema i Margaret Barkers bok Christmas: the Original Story (2008:2–15). I følge henne ble de første kristnes trosforestillinger uttrykt i og avledet av det første Jerusalem-tempelets utforming og liturgi. Dette tempelet ble i følge tradisjonen bygget av kong Salomo etter tegninger som Herren hadde beskrevet for hans far, kong David (1 Krøn 28.11–19). Dette tempelets ritualer ble undertrykt under kong Josjias reformer på slutten av 600-tallet f. Kr. Mye av Barkers omfattende forskning er derfor viet rekonstruksjonen av det første tempelets ritualer.

En viktig nøkkel til å forstå de første kristnes skriftlesing er deres forestilling om at historien gjentar seg. Hendelser i deres egen samtid fikk sin mening som oppfyllelse av profetier i jødenes hellige skrifter. Salme 110.3–4 ble et særlig viktig sted i denne sammenheng. I Septuaginta—den greske oversettelsen av jødenes bibel (200–100 f.Kr.)—handler dette stedet om en davidisk konges rituelle gjenfødelse som Guds sønn og yppersteprest. For de kristne ble stedet en profeti som fikk sin oppfyllelse i beretningen om Jesus som Guds Sønn og “store øversteprest” (Heb 4.14, 5.5). At Jesus var av Davids ætt blir avgjørende for en slik tolkning.

Det jødiske tempelet var en avbildning av skaperverket. Grunnplanen besto av et stort kvadrat, delt i to rom med et forheng mellom. Dette forhenget skilte det hellige, som representerte den synlige, materielle verden, fra det aller helligste, som forestilte det usynlige skaperverket, Herrens og englenes herlighet. Den hellige, synlige verden var tidsbundet og foranderlig, den usynlige tidløs, evig og uforanderlige.

Tempelstrukturen framstilte Guds usynlige herlighet som kjernen i den materielle verden, det evige i det timelige. Forhenget symboliserte materien. Bare øverstepresten hadde lov til å gå bak forhenget og inn i det aller helligste. Når det skjedde, symboliserte det at han gikk inn til Guds nærvær i englenes verden. Øversteprestens ytterkledning var laget av samme stoff som forhenget og representerte som det den skapte verden—“for på hans lange kjortel var hele verden framstilt” (Salomos visdom 18.24). Denne kledningen bar han bare når han forrettet utenfor det aller helligste. Bak forhenget bar han linklær i likhet med englene, for der ble han ansett for å være en av dem. De som gikk inn i herligheten, ble selv en del av den. Når det første Jerusalem-tempelets kongelige øversteprester kom ut fra det aller helligste, var de gjenfødt som Guds Sønner og Herrens budbringere, hans engler. (Barker 2008: 2–5)

Salme 89 beskriver en slik tempelritus: “jeg reiste opp en utvalgt fra folket … jeg salvet ham med min hellige olje … Han skal rope til meg: ‘Du er min far’ … Jeg vil gjøre ham til min førstefødte …” (Sal 89. 20–21, 27–28). Og i salme 2 finner vi et annet sitat fra samme rituale: “Jeg vil kunngjøre det Herren har fastsatt. Han sa til meg: Du er min sønn, jeg har født deg i dag” (Sal 2.7).

Når kong David her beskriver seg selv som den Gud har “reist opp”, betyr det også “gjenoppreist”, understreker Barker: “Den oppreiste ble salvet, omtalte Gud som sin far, og fikk status av å være den førstefødte. Han ble guddommelig og hans fødsel ble beskrevet som hans oppstandelse” (Barker 2008:8).

Dette, hevder Barker, “var løftet til davidskongene: salving og vigsling i det aller helligste forvandlet den menneskelige kongen som hadde en jordisk far, men også en himmelsk Far”. Denne forvandlingen er også det profeten Natan refererer til i sitt orakel til David om hans sønn og arving: “Jeg vil reise opp din etterkommer … Jeg vil være far for ham, og han skal være sønn for meg” (2 Sam 7.12, 14) (Barker 2008:9).

Det som her beskrives, er guddommelig sønnskap innenfor tempelkonteksten. Det er ikke tale om “sønn” og “født” i ordenes biologiske betydning. Uttrykksmåten beskriver en prosess som ligger hinsides menneskelig fatteevne. Det er denne forestillingen som ligger til grunn for den nikeansk-konstantinopolitanske trosbekjennelsens gåtefulle uttrykk: “født, ikke skapt, av samme vesen som Faderen”. I motsetning til mennesket, som Gud skapte “i sitt bilde”, er Jesus Kristus “født” og “Guds Sønn”.

I tempeltradisjonens sønnskapsriter var det som Barker påpeker to nivåer. I de eldste lagene av Det gamle testamente skilles det mellom Den høyeste Gud, El Elyon, og hans sønn Jahve, som var den førstefødte blant englene. Alle englene inngikk i Guds enhet og var kjent som sønner av Den høyeste. Som den førstefødte var Jahve utpekt til skytsengel for Jakobs etterkommere (5 Mos 32.8).

På sønnskapsnivå to er det Jahve som har en sønn: “Jahve, Den høyestes Sønn, Israels Gud som viste seg i Det gamle testamentes gudsåpenbaringer, hadde i sin tur en sønn, som var et menneske i hvis skikkelse han var nærværende blant sitt folk” (Barker 2008:10). Det vi ikke uten videre forstår ved denne måten å tenke Gud på, er at mangfoldet ikke innebar noen brist på Guds enhet, men tvert i mot utvidet den. Davidskongen var kjent som Immanuel, det vil si “Gud er med oss”. Kongen var Jahve eller Herren. Sammen med sitt folk var han Den høyestes sønn. I inkarnasjonens mysterium ble Jesus reist opp som Herren, som Guds Sønn Jahve.

 

 
Katolsk Studentlag hovedside
Søk i nettstedet  
avansert søk  

ENGLISH