Katolsk Studentlag i Oslo er en forening for studenter, akademikere og andre interesserte.
Vårt formål er å være en møteplass for katolikker ved høgskolen og universitetet i Oslo.

 

Hat og kjærlighet

02.09.11

Sommeren 2011 ble annerledes enn vi hadde tenkt oss. Da bomben smalt i Regjeringskvartalet den lange og svarte fredagen i juli, var jeg på et minnesamvær etter en begravelse, et godt stykke utenfor Oslo. Men vi rakk hjem tidsnok til å høre sirenene fra politi- og sykebilene som kjørte mot Utøya, og resten av helgen ble nærmest uvirkelig.

Skribent

Professor Gunnar Heiene

Slik var det for de fleste nordmenn, uansett hvor i landet vi befant oss. Mange av oss fikk også bekymrede mailer fra venner og kjente i utlandet med spørsmål om vi hadde det bra og var uskadd. De skjønte at vi hadde opplevde vårt ”9/11”.

Ettersom dagene og ukene har gått, og de sjokkerende nyhetene har sunket ned i oss, har ettertanken fått mer rom. Mediene har vært fulle av analyser og kommentarer, og det har vært nok av problemstillinger å gripe fatt i. Hvordan er det mulig å utvikle et så sterkt hat som det som kom til utrykk i de grusomme voldshandlingene? Har vi vært for naive i vårt tilsynelatende fredelige, åpne samfunn? Kunne mer ha vært gjort for å forhindre det som skjedde? Hvordan skal vi forholdet oss til fremmedfrykten som finnes hos mennesker også i Norge, og som særlig retter seg mot muslimske innvandrere? Hva skal vi tenke om en gjerningsmann som freidig henviser til kristendommen som forsvar for de forferdelige ugjerningene han følte seg forpliktet til å utføre? Spørsmålene kunne mangedobles, og de angår et utall fagområder, psykologi og samfunnsvitenskap, filosofi og religionsvitenskap, etikk og teologi, jus og kriminologi, for bare å nevne noen.

I ettertid vil noen kjernesetninger bli stående igjen etter denne sommeren. Statsminister Jens Stoltenbergs kloke ord kort tid etter angrepet om at vårt svar må være mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet, men aldri naivitet, er en slik setning. Ukene etterpå har bekreftet hvor viktig det var med en slik reaksjon, og det norske folk svarte med ”rosetog” og andre fredelige markeringer, lystenning og stille meditasjon i og utenfor Domkirken og andre naturlige samlingssteder.

Kronprins Haakons ord under den overveldende markeringen på Rådhusplassen: I kveld er gatene fylt av kjærlighet, er også en setning som vil bli stående for ettertiden. Aldri har vel ordet kjærlighet blitt brukt oftere i norsk offentlighet enn i ukene etter terrorhandlingene, og sjelden har ellers lett tilknappede nordmenn vist mer følelser enn i denne tiden.

Det er ikke selvsagt at det skulle gå slik. Det finnes mange eksempler på at terror har utløst destruktivitet, hat og uforsonlighet. Det har vi vært forskånet fra denne sommeren. I stedet har vi hørt unge mennesker formidle et budskap om kjærlighet i stedet for hat: Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise. Denne setningen har ikke bare festet seg hos oss, men har blitt spredd over hele verden gjennom CNN og utallige andre kanaler.

Norske kirker har vært fylt av mennesker denne sommeren. Hundretusener har besøkt et kirkerom for å tenne lys, søke stillhet og ettertanke. De fleste av ofrene har fått en kirkelig begravelse, med fullsatte kirker og ofte en stor gruppe mennesker utenfor i tillegg. Prester og sjelesørgere har vært nær de rammede og etterlatte, og fortsatt holder mange av dem kontakten med mennesker som trenger å dele sin fortvilelse og sorg med noen. Mange lekfolk har vist seg som medmennesker med evne til innlevelse og medfølelse, og har vært med på å skape et beskyttende nettverk for dem som trenger det i denne vanskelige tiden.

Det er kanskje urealistisk å tro at terroranslaget skal føre til et omslag i nordmenns holdning til kristendommen og kirken. De overoptimistiske kan ha godt av å tenke tilbake på Annen verdenskrig. Angrepet på Norge utløste en sterk oppslutning om kirkene, men den avtok nokså raskt da krigen var over i 1945. Noe tilsvarende kan selvsagt skje nå også. Men likevel kan vi ane noe som går dypere enn den nasjonalkirkelige strømning Norge opplevde under okkupasjonen. Ordene om kjærlighet og humanitet vitner om en dypere forankring, og som kristne kan vi høre en gjenklang av evangeliet i slike ord. Vi ser også tegn til mer forsoning, dialog og samarbeid på tvers av religiøse og livssynsmessige grenser. Det lover godt for vårt samfunn i fortsettelsen, og i seg selv kan det være med på å demme opp for hat og frykt.

Fortsatt gjenstår det mye å bearbeide. Etterforskningen og rettssaken vil ta mye tid og oppmerksomhet. Sorgarbeidet må fortsette i lang tid. Arbeidet med å forebygge nye anslag og skape større trygghet vil kreve mye. Men vi kan i det minste håpe på at ordene om kjærlighet i stedet for hat kan være med på å prege folks tankegang i større grad enn før, og at det kristne kjærlighetsbudskapet vil slå sterkere røtter hos mange som har følt seg berørt av de siste ukenes hendelser.

 
Katolsk Studentlag hovedside
Søk i nettstedet  
avansert søk  

ENGLISH