Fastetid, nettverksbygging og nye publikasjoner

Nylig delte kirken ut med ærbødighet askekorset til de som hadde kommet til kirken midt i en travel hverdag.

Nylig delte kirken ut med ærbødighet askekorset til de som hadde kommet til kirken midt i en travel hverdag. Vi kunne til og med lese at et merkverdig merke på visepresident Bidens panne hadde skapt spekulasjoner om en fallulykke, et merke som etter hvert ble oppklart som et askekors. Nyheten om Bidens askekors kunne vi lese gjengitt på katolsk.no.

Nylig fikk de fleste registrerte katolikker tilsendt det nyrenoverte katolske kirkeblad, nå ved navn; St.Olav katolsk kirkeblad. Denne nykommer er et resultat av sammenslåingen av tidsskriftet St Olav og Broen. To blader som i utgangspunktet hadde to forskjellige målsetninger. Det står å lese i den historiske gjennomgang av nevnte tidsskrift at opprinnelig skulle St Olav være en informasjonskilde for den vanlige katolikk om kirkelige nyheter om nyheter i verden. Bladet skulle fungere i sin tid som det den jevne katolikk behøvde av input. Dette forandret seg noe med tiden og bladet ble mer og mer et blad som så på og kommenterte kirken og verden. Dette var ganske så tydelig i tiden rundt det annet Vatikan konsil.

Undertegnede har gledet seg over å finne tidsskriftet i alle landets bibliotek, det har vært en reflektert tilstedeværelse av den katolske kirke rundt omkring i det ganske land. Det er mitt ønske og håp at det nye katolske kirkeblad kan erstatte plassen tidsskriftet har hatt i bibliotekenes hyller. Broen hadde etter hvert tatt opp i seg rollen som en nyhetsformidler om indre og ytre begivenheter, men aldri med den pretensjon å gi all nødvendig informasjon.

En annen begivenhet som kan nevnes er det nyopprettede nettverket for katolsk teologi som avholder sitt andre dagsseminar og årsmøte dette år. Dette er noe nytt, et nytt tilskudd som det kan bli spennende å se resultatet av for kirke og kanskje samfunn. Etter å ha meditert over fastetid, publikasjoner og nettverksbygging vil jeg igjen nevne den rolle katolsk studentlag har hatt ønske om å inneha, nemlig å være en tilstedeværelse i akademia av det katolske. Et kryssningspunkt mellom tro og akademia. Et slikt kryssningspunkt tror vi er nødvendig, og en slik tilstedeværelse tror vi er viktig for at kirken skal bli tatt alvorlig. Det at vi nå har nettverk for katolsk teologi er en berikelse for å understreke viktigheten av kirkens tilknytning til akademia.

Med blikk på fastetid, sammenslåtte publikasjoner, nettverk og studentlag er det viktig å ikke være navlebeskuende men utadvendte. Hvordan ønsker katolikker å fremstå i dette samfunnet som er tydelig flerkulturellt og pluralistisk? Noe for enhver i sine betraktninger i fastetiden?