Et nytt perspektiv for eldreomsorgen

Pave Benedikts reise til Storbritannia i midten av september vakte – som ventet – ingen oppstandelse i norske medier. Hadde det enda blitt en skandale, eller en ulykke, eller noen virkelig saftige motdemonstrasjoner. Men besøket virket – bedømt utenfra - usedvanlig vellykket, og da er det åpenbart totalt uten interesse hva paven faktisk sa eller gjorde. Med andre ord: norske journalister fant ingen virkelige nyheter.

Vi kan og bør sukke over denne mangel på kulturinteresse og forståelse for historiske perspektiver. Men kanskje har holdningen – på tross av sin hjertelige perspektivløshet – også en kjerne av sannhet ved seg. For paven formidlet vel strengt tatt ikke noe vesentlig nytt, men gjentok og reformulerte det som har Kirkens standpunkter og holdninger så lenge den har eksistert. Det nye er ikke hva paven sier, men hva verden, i alle fall den Vest-Europeiske, har sluttet å høre.

Noe av det som gikk aller mest upåaktet hen, men som likevel gjorde stort inntrykk, var Benedikts besøk til aldershjemmet St. Peter’s residence. Her gjentok han Kirkens eviggyldige holding til livets ukrenkelighet, men denne gangen med de eldres livssituasjon for øyet, og med en vri som burde gitt gjenlyd i norsk eldreomsorg: ”... it is important to recognize the presence of growing numbers of older people as a blessing for society. [...] ... care for the elderly should be considered not so much an act of generosity as the repayment of a debt of gratitude.”

Med andre ord: Den store “eldrebølgen” mange snakker om med bekymret mine, er i virkeligheten en velsignelse, ikke bare for de eldre selv, men for hele samfunnet. Den økende andelen gamle er ikke et problem, men en ressurs. Og de omsorgsoppgavene som tilligger den yngre generasjon forutsetter ikke et særlig moralsk overskudd; de utføres ikke fordi man er ”snill”, men i takknemlighet, som en naturlig del av tilværelsen. I norsk – og sikkert også vest-europeisk – virkelighet er dette revolusjonerende tanker, men jeg er overbevist om at en virkelig ”skinnende eldreomsorg”, som politikerne til stadighet lover oss, forutsetter en slik grunnleggende endring av perspektivet. Ikke bare er dette nødvendig for å hindre de tallrike omsorgsskandalene som med jevne mellomrom dukker opp i nyhetsbildet, men også for at gamle mennesker skal bevare sin selvrespekt og integritet. Ingen ønsker vel dypest sett å være andre til byrde, men å kunne bidra til det sosiale fellesskapet – og å bli sett og verdsatt av den grunn. Men da må bidrags-begrepet frigjøres fra en rent produktiv, materialistisk tankegang. Man bidrar til samfunnslivet ikke bare gjennom sin jobb og sin skatteseddel, men også ved den erfaring og visdom man er bærer av. Med pavens ord: ”...each of us is necessary”.

Pavens mer omtalte tale i Westminister hall – stedet der den hellige Thomas More ble dømt til døden i 1535 – bærer en analogi til hans besøk i St. Peter’s residence, i alle fall hva gjelder det retoriske grepet. Også her snur han nemlig opp-ned på et tilvent perspektiv: ”Religion [...] is not a problem for legislators to solve, but a vital contributor to the national conversations.” Tro – slik den fremstår i det offentlige rom – er ikke et problem samfunnet må ”leve med”, men en ressurs, også for den sekulære statsstruktur. Og pavens grunnleggende utfordring på eldreomsorgens område er vel et eksempel på berettigelsen at et slikt utsagn.