Katolsk Studentlag i Oslo er en forening for studenter, akademikere og andre interesserte.
Vårt formål er å være en møteplass for katolikker ved høgskolen og universitetet i Oslo.

 

En fredsprisvinner som angÄr hele menneskeheten

10.12.10

Det har vĂŠrt med stigende ydmykhet og beundring jeg har satt meg inn i hva Ă„rets fredsprisvinner, Liu Xiaobo, har skrevet og utrettet. Merkelappene ”menneskerettighetsaktivist” og ”demokratiforkjemper” blir fattige klisjĂ©er nĂ„r man forstĂ„r hva denne mannen har vĂ„get livet for.

Skribent

Maria E. Fongen, skribent og sinolog

Det er en uhyre lÊrd og dynamisk person vi stÄr overfor; en mann som kjenner sitt lands historie til bunns, og evner Ä se denne i sammenheng med verdens forÞvrig; en kinesisk litterat som kjenner ordenes og begrepenes dypeste valÞrer og innhold, og som med kirurgisk presisjon og nÞkternhet vet Ä analysere den politiske anatomi i Kina, despotismen i kommunistdiktaturet som siden 1949 har krevd flere titalls millioner menneskeliv, uten at han legger skjul pÄ de objektive fremskritt makthaverne faktisk har oppnÄdd eller opposisjonens egne feilgrep.

Les ”Charter ’08”[1], manifestet som opprinnelig ble undertegnet av 350 av Kinas dissidenter (og nĂ„ mer enn 10.000), som Liu Xiaobo har fĂžrt i pennen. Det er en leksjon av sjeldent kaliber i grunnleggende demokratisk forstĂ„else. Det er samtidig en skĂ„nsellĂžs blottstillelse av maktelitens overgrep mot det kinesiske folk gjennom tidene.

Fordi han avdekker maktelitens feilgrep sĂ„ tindrende klart, i et direkte og utvetydig sprĂ„k, er han en torn i Ăžyet pĂ„ Det kinesiske kommunistparti, og derfor forsĂžker myndighetene Ă„ bringe ham til taushet med alle midler, og stempler ham som ”statsfiende”. Men Liu Xiaobo er ingen fiende. Mer enn noe er han sin nasjons forsvarer og stĂ„r frem som en dialogens og forsoningens mann, en som har forstĂ„tt det fulle omfang av et menneskes uendelige verdi og medfĂždte rettigheter, og som er villig til Ă„ arbeide ufortrĂždent videre for hver enkelt kinesers rett til Ă„ nyte godt av disse. Leser man hans analyse av Tiananmenmassakren 4. juni 1989[2], der han selv inntok en ledende rolle, ser man at Liu ikke er en svermerisk og naiv idealist, men en realistisk og usentimental, fornuftsstyrt og mĂ„lrettet forkjemper for et mer humant Kina. Det er kun en reell dialog mellom makthaverne og folket, hevder Liu Xiaobo, som kan redde det kinesiske folk fra det blodbad fremtidig sosial eller politisk uro uvegerlig vil forĂ„rsake. Denne dialogen stĂ„r han standhaftig ved, og hans nei til myndighetenes tilbud nylig om Ă„ fĂ„ gĂ„ i eksil, mĂ„ sees i dette lys. Han forlater ikke den eneste arena dialogen kan pĂ„gĂ„ i, uansett om det vil koste ham Ă„r i fangenskap, kanskje ogsĂ„ livet. Utrettelig vil han fortsette sin appell til fornuften i det Ă„ gi folket medbestemmelsesrett og reell frihet, i det Ă„ gjĂžre ordene som i dag bare er tomme lĂžfter i Kinas konstitusjon til en realitet den enkelte borger kan nyte godt av, i det Ă„ pense Kina inn i et konstruktivt spor og en lĂžfterik fremtid. I ”statsfienden” Liu Xiaobo ser vi et menneske med en integritet av de sjeldne – ubestikkelig, uselvisk og tydelig, samtidig forsonlig og lyttende, villig til Ă„ gi myndighetene all den tid de trenger for Ă„ forstĂ„ nĂždvendigheten av en demokratiseringsprosess.

Jeg vil vĂ„ge pĂ„standen at Ă„rets fredspris vil gĂ„ inn i historien som en av de aller viktigste noensinne. Ikke bare fordi den vil pĂ„virke verdensmakten Kinas fremtid, men like mye fordi Liu Xiaobo er et lysende korrektiv til Vestens konformisme og blĂ„Ăžyde knefall for stadig stĂžrre inngrep i borgernes personlige frihet gjennom elektronisk overvĂ„kning og antiterrorlover. Årets fredsprisvinner er en sjelden veiviser for verdens og den enkeltes forstĂ„else av hva menneskets verdighet, ansvar og medfĂždte rettigheter er, hvilke moralverdier et samfunn mĂ„ tuftes pĂ„ for Ă„ vĂŠre humant, og hvilke fredelige midler som mĂ„ brukes for Ă„ oppnĂ„ et fungerende demokrati, der alle fĂ„r delta som likeverdige, frie og ansvarlige borgere.

Den stĂžrste tjenesten vi katolikker kan gjĂžre for Liu Xiaobo, ved siden av Ă„ lese og spre hans skrifter, er Ă„ be for ham og for nasjonen Kina. MĂ„ Gud beskytte ham og velsigne Midtens Rike.


[1] en.wikipedia.org/wiki/Charter_08

[2] Liu Xiaobo, ”That Holy Word ’Revolution’”, 1994. www.tsquare.tv/links/LiuXiaobo.html

 
Katolsk Studentlag hovedside
Søk i nettstedet  
avansert søk  

ENGLISH