Katolsk Studentlag i Oslo er en forening for studenter, akademikere og andre interesserte.
Vårt formål er å være en møteplass for katolikker ved høgskolen og universitetet i Oslo.
Emmaus
En av de fineste historiene som evangelisten Lukas forteller, er historien om de to disiplene som går fra Jerusalem til Emmaus (Lk 24, 13–35).
Skribent
p. Andreas Rupprecht SMI Tyskland leser man dette evangeliet på Andre påskedag, og for meg er det ikke påske uten denne historien. (Det var ikke før jeg var i Irland at jeg oppdaget at vi egentlig hadde en særordning i Tyskland.)
De to disiplene forlater byen etter at alt synes å være avsluttet. Det har vært en stor opplevelse, alle de under og hans budskap, men nå er Jesus død. Riktignok hadde noen fortalt at graven var tom, men dette satte de bare spørsmålstegn ved.
I hvert fall har han etterlatt seg noe som er verdt å minnes, og så snakker de om det. Veien tar omtrent to timer. Da er det greit å dele erfaringene med hverandre. Og i deres samtale er Jesus plutselig med dem. Mer og mer begynner de å forstå sammenhengen.
De når målet sitt, inviterer ham inn og setter seg til bords. Da han bryter brødet for dem, åpner deres øyne seg, og selv om de ikke lenger ser ham, forstår de at han lever.
Det var noe de ikke kunne beholde for seg selv, og så vendte de tilbake med det samme for å dele dette med sine venner.
Om vi da leser Emmaushistorien på Andre påskedag, eller på tredje søndag i påsketiden, inviterer den oss til å reflektere over hva påskefeiringen har gitt hver enkelt av oss: Hva har jeg fått som jeg kan dele med andre? Og siden vi feirer påske hver søndag når vi feirer messen: Hva er det som støtter troen min? Hva av det kan jeg dele med andre?
