Katolsk Studentlag i Oslo er en forening for studenter, akademikere og andre interesserte.
Vårt formål er å være en møteplass for katolikker ved høgskolen og universitetet i Oslo.

 

Det vanskelige kirkeasylet

28.02.14

For en m√•ned siden sendte jeg noen sp√łrsm√•l om kirkeasyl til justisministeren og andre fremtredende stortingspolitikere fra alle partier samt den katolske biskopen i Oslo, Caritas og en prest i Den Norske kirke. Utgangspunktet var debatten som raste i pressen ved juletider, hvor justisministeren gikk ut og sa at det kunne v√¶re aktuelt √• sende politiet inn i kirkene for √• hente ut asyls√łkere som hadde f√•tt avslag p√• s√łknaden sin. Det skulle vise seg at det ikke var lett √• f√• konkrete og klare svar.

Skribent

Mari Ann Berg, lærer

Historikk ‚Äď fra √•pne grenser til innvandringsstopp

I 1975 vedtok Stortinget en lov om innvandringsstopp. Loven var ment som en midlertidig lov, men mye av innholdet ble senere videref√łrt i Utlendingsloven. Innvandringsstopp gjelder imidlertid ikke for familiegjenforening og for personer som √łnsker √• s√łke asyl i Norge.  Familiegjenforening og retten til √• s√łke asyl i riket er rettigheter som er garantert ved norsk lov. Loven er i samsvar rettigheter som er nedfelt i internasjonale konvensjoner som Norge har forpliktet seg til, ikke minst FNs menneskerettighetserkl√¶ringen artikkel 14 og 16, Barnekonvensjonen artikkel 22, Flyktningkonvensjonen og Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen EMK artikkel 8.

 

Asylstr√łmmen til Europa √łker ‚Äď ogs√• Norge merker en √łkning

I l√łpet av 1980- og 90tallet √łkte antall asyls√łknader. Dette var en trend som gjaldt hele Europa og skyldtes sm√• og store konflikter i n√¶rliggende land til Europa. Men andelen av dem som finner veien til Norge er relativt lavt i forhold til resten av Europa. Tall fra Utlendingsdirektoratet viser at i 2011 var det omkring 300 001 asyls√łkere i Europa. Samme √•r kom det 9053 personer til Norge og s√łkte asyl[i].  Likevel f√łrte dette til at myndighetene √łnsket √• innskjerpe reglene for asyl og praktiseringen av disse. Norges tilslutning til Schengensamarbeidet var og er et av tiltakene. Schengenavtalen innbefatter blant annet ordningen om retur av asyls√łkere som har s√łkt, eller krysset grensene, til et medlemsland f√łr de kom til Norge. Avtalen om retur til hjemlandet er et annet.

 

Utlendingsfeltet ‚Äď fra departement til departement.

Utlendingsfeltet ligger i dag under Justisdepartementet, men det har ikke alltid v√¶rt slik. Da Erna Solberg var kommunalminister fikk hun tilnavnet Jern- Erna for sin stramme fortolkning av regelverket.  Odd Einar D√łrum (V) og Anne Holt (AP) fikk d√łra kraftig i fjeset da de fikk ansvar for asylfeltet som justisministere. Motsetningen mellom hva de mente b√•de f√łr og etter de sa ja til √• sitte ved kongens bord, og m√łtet med den praktiske virkeligheten i innvandrings- og asylfeltet, ble √•penbar.

 

Enhetlig og rettferdig håndtering av asylinstituttet

Innvandrings ‚Äď og asylpolitikken er vanskelig. Selv om antallet asyls√łkere kan synes stort, vil det alltid v√¶re enkeltmennesker det dreier seg om. Enkeltmennesker som kan ha tatt store personlige risiko ved √• flykte, noen av dem kan knapt kalles voksne.  For norske politikere og myndigheter har det v√¶rt viktig at asylinstituttet ikke uthules, og at reglene for opphold i Norge blir h√•ndtert enhetlig og rettferdig. Politikere fra de ulike partiene er likevel tidvis uenige om h√•ndteringen av innvandringen ‚Äď og asylpolitikken. Det er s√¶rlig Venstre og SV som skiller seg fra de andre partiene p√• Stortinget. Det skal bli spennende √• se hvor Milj√łpartiet De Gr√łnne stiller seg i dette landskapet.

 

Og det var ikke plass til dem i herberget

Men f√łr julefreden senket seg over landet, gikk Justisminister Anundsen fra FrP h√łyt ut i pressen og forkynte at kirkeasylet skulle opph√łre. Han hadde sendt et brev til Politidirektoratet hvor han √•pnet for at politiet kunne g√• inn √• hente ut asyls√łkere som hadde f√•tt avslag p√• s√łknaden sin. Han mente brevet til politidirekt√łren var i samsvar med regjeringsplattformen og at han, i dialog med kirken, ville avvikle kirkeasyl i l√łpet av 2014.  Biskop Ingeborg Midtt√łmme i Den Norske Kirke svarte da at det ikke er mulig √• bestemme at kirkeasyl skal oppheves. Kirken kan ikke si nei til mennesker som er i n√łd eller fare. S√• ble det helt stille om saken. √Örsakene kan v√¶re mange, men mon tro om ikke verdibaserte H√łyre fikk kalde f√łtter i m√łte med Anundsens framferd og hans fortolkning av regjeringsplattformen.  Ikke minst da en traust kvinne som Midtt√łmme lavm√¶lt, men bestemt, talte p√• vegne av kirkesamfunnene.

 

15 mennesker i kirkeasyl ved årsskiftet 2013-2014

I f√łlge V√•rt Land var det seg 15 kirkeasylanter i norske kirker i desember 2013. Mye tyder p√• at de som ber kirkens hjelp er de som opplever at myndighetenes vedtak ikke reflekterer deres oppriktige frykt for tap av liv og helse ved en retur. En annen √•rsak kan v√¶re at de opplever at myndighetenes vedtak som sv√¶rt urimelig og at det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til deres livssituasjon. Mye tyder p√• at valg av kirkeasyl er den absolutt siste utveien og at ordningen ikke misbrukes.

 

Sp√łrsm√•l det var vanskelig √• f√• svar p√•

Forel√łpig er det H√łyre, FrP og Milj√łpartiet De Gr√łnne som har svart p√• sp√łrsm√•lene jeg stilte. F√łr jeg skriver neste artikkel om kirkeasyl h√•per jeg at de andre politiske partiene ogs√• tar seg tid til √• svare. Det hadde ogs√• v√¶rt fint om OKB, Caritas og presten i Den Norske kirke hadde noen tanker rundt kirkeasylet som de ville dele med leserne av katstud.org. Det flotte med √• v√¶re studenter er muligheten til √• kunne innhente gyldig kunnskap. Meningene kan v√¶re forskjellig, men de b√łr kunnes begrunnes i mer enn synsing. Det gjelder ogs√• kirkeasylet.

 


[i] Tallene er fra NRK 29.3.2012

 
Katolsk Studentlag hovedside
Søk i nettstedet  
avansert søk  

ENGLISH