Den massive globale pressedekningen

For tiden har Katolsk studentlags nettredaksjon valgt å publisere flere innlegg på www.katstud.org som belyser sølibatet på forskjellige måter.

I forbindelse med den massive globale pressedekningen av pedofile overgrepssaker i Den katolske kirke har mye har vært sagt i anledning seksuell avholdenhet; mange journalister og skribenter har gjerne intuitivt hevdet at sølibatskravet må være en medvirkende årsak til at enkelte prester har forgrepet seg på barn.

Det er for så vidt positivt at mediedekningen danner grunnlag for en diskusjon om meningen med eller innholdet i sølibatet. Men forhåpentlig vil nærmere ettertanke bidra til at antakelser om at sølibatet som sådan fremmer overgrep enten blir moderert eller sågar trukket helt tilbake. For fullfører man resonnementet som en antakelse bygger på, må man slutte at enhver person som (mer eller mindre tilfeldig )ikke lever i et seksuelt forhold, per definisjon er potensielle overgripere mot barn. Dette stemmer jo ikke, og er derfor både en ulogisk og en svært misantropisk forestilling. Som blant andre biskop Bernt Eidsvig har påpekt, er det ikke utenkelig at menn med pedofile tilbøyeligheter kan ha søkt seg til prestetjeneste for legitimt å kunne flykte fra sin usunne seksualitet – eller eventuelt for kynisk å oppsøke dens vekstmuligheter? Men slike sørgelige menneskers beveggrunner fortjener ikke å danne utgangspunkt for en generell definisjon av sølibatet, og heldigvis tyder mye på at normale mennesker som lever i enten frivillig eller ufrivillig sølibat, ofte er både utmerkede og lykkelige mennesker. Mediene har til nå valgt å drøfte sølibatets negative sider. Det er nærliggende å minne om at sølibatet også representerer en velsignet frisone fra samfunnets og samlivets ulike krav til seksuell suksess, både som sansende seksualsubjekt og som attraktivt seksualobjekt.

Vi har denne uken publisert et frisk innspill fra en tidligere fransiskanermunk som helst ser at Kirken setter parentes rundt sitt krav til sølibat for prester. Vi har tro pÃ¥ at en grundig diskusjon omkring sølibatet vil bli interessant og utviklende bÃ¥de for Kirken selv og omverdenen. Men mens det gjerne er menns seksuelle behov, deres sølibat og eventuelle sølibatære problemer som til nÃ¥ har vært i medienes søkelys, etterlyser vi ogsÃ¥ innspill fra sølibatære kvinner. De  gjør seg trolig andre erfaringer enn menn og bør ha stor rett til Ã¥ prege en dyptgÃ¥ende diskusjon omkring seksualitet og seksuell avholdenhet eller utfoldelse. Førstkommende fredag publiserer vi derfor en artikkel om kyskhetens kultur skrevet av en ordenssøster.

Vi håper at den tragedie som Kirken opplever denne våren til sist vil munne ut i noe positivt og bidra til et mer åpensinnet og tillitsfullt diskusjonsklima innad i Kirken, med dypere selvrefleksjon og større ydmykhet som resulat.