Katolsk Studentlag i Oslo er en forening for studenter, akademikere og andre interesserte.
Vårt formål er å være en møteplass for katolikker ved høgskolen og universitetet i Oslo.

 

Bør det bo jøder i Norge?

30.08.14

Til minne om Moritz Rabinowitz, mannen som elsket Haugesund.

Skribent

Unni Lefébure

 

Samtale i slutten av mai:
Redaktøren:  Du sa at du kunne skrive noe om judaismen.

Jeg: Ja, det er et emne som opptar meg.
Red.:  Fint, det er jo også aktuelt, med attentatet i Brussel nylig og den økende  antisemittismen.

Jeg: Det spørs om emnet vil være like aktuelt til høsten, når artikkelen skal publiseres...

 


Sommer i Frankrike: Tohu-bohu
Frankrike har Europas største jødiske befolkning. Dette representerer likevel ikke mer enn ca 0.7% av landets innbyggere. Ifølge det franske innenriksministeriet er jødene ofre for halvparten av all rasistisk vold som utøves i landet ("Le Point", 24. juli 2014) . I første trimester av 2014 har antisemittisk vold økt med 44% sammenlignet med samme periode året før.
Siden januar i år har 4000 franske jøder emigrert til Israel.

Franskmennene bruker det hebraiske uttrykket "tohu-bohu" for å beskrive kaos og uorden (av "tohu-ve-bohu" fra Toraen, som betegner det opprinnelige kaos da verden ble skapt) . Når jødiske barn blir angrepet på skoleveien, kosher-butikker ramponert, synagoger utsatt for bombetrusler - da kan vi ikke lenger snakke om isolerte tilfeller. Da kan vi frykte at vi er på vei mot et nytt kaos, en ny avgrunn.
Den franske filosofen Alain Fienkelkraut snakker om en "historisk parentes" som etter avsløringene av nazistenes utrydningspolitikk gav den jødiske diasporaen i Europa en slags grid og i løpet av etterkrigstiden beskyttet den mot de mest virulente antisemittiske angrepene. Denne parentesen er nå lukket, og den nye antisemittismen (eller judeofobien) får stadig nye uttrykk og kommer like gjerne fra venstresiden som fra høyresiden i det politiske landskapet. 



Tilbake i Norge

"Stop complaining", said the farmer
 Who told you a calf to be?
 Why don't you have wings to fly with
 Like the swallow so proud and free?"

Fra "Donna", opprinnelig en sang om jødenes lidelser under Shoah. Tekst av Aron Zeitlin. 

Popularisert som protestsang av Joan Baez på 60-tallet.



Hva er det med oss nordmenn og jødene? Hva er vårt problem?

Vi har ca 1500 jøder her i landet. De skjuler sin "legning" godt. Vi nekter dem å følge kosher-reglene for slakting av dyr (men vi har ingen problemer med lidelsene som påføres dyr gjennom for eksempel pelsdyroppdrett eller broilerfarmer). Vi vil forby "brit milah" - omskjæring av guttebarn; noe som i praksis betyr at det blir umulig for jøder å leve her. Mennesker som ellers viser lite politisk eller humanitært engasjement, skriver rasende Facebook-innlegg med lenker til bilder av sårede palestinske barn. Personer som ellers bryr seg lite om Shells planlagte herjinger i Arktis, Kinas brudd på menneskerettighetene eller Nord-Koreas konsentrasjonsleire, forlanger både handelsboykott og kulturell boykott av staten Israel.

HL-senteret gjennomførte i august 2010- mai 2012 en kvantitativ undersøkelse av den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter. Rapporten, som kan lastes ned fra senterets nettsted (hlsenteret.no, se under "publikasjoner") er forstemmende, men nyttig lesning: 19 prosent av de spurte støtter påstanden "Verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser"; 26 prosent mener at det er riktig at "Jøder ser på seg selv som bedre enn andre". 38 prosent likestiller Israels behandling av palestinerne med nazistenes behandling av jødene under andre verdenskrig (fra innledningen til rapporten).

I boken "Jødehat" (2005) gir Trond Berg Eriksen, Håkon Harket og Einhart Lorenz en grundig
beskrivelse og analyse av antisemittismens historie "fra antikken til i dag". Håkon Harkets avslutningskapittel, "Den nye antisemittismen", tar for seg den vanskelige grenseoppgangen mellom antisionisme og antisemittisme og viser sammenhengen mellom konflikten i Midtøsten og de utbruddene av antisemittisme som herjer dagens Europa. Jeg yter ikke Harkets analyse og refleksjoner noen rettferdighet ved å trekke ut løsrevne sitater fra boken. Jeg vil imidlertid sterkt oppfordre til at boken blir lest, gjerne fulgt av Harkets nylig (2014) utgitte bok "Paragrafen", om Grunnlovens paragraf 2. Vi har mye å svare for her i landet når det gjelder manglende kunnskap om - og påfølgende forakt for - jødisk tro, jødisk kultur, ritualer og historie. 



En kjærlighetshistorie

 

" [Herren] skal løfte et banner for folkene, samle de fordrevne av Israel og 

føre sammen de spredte av Juda fra de fire verdenshjørner" 

(Jesaia 11,12)

 

"By the rivers of Babylon / there we sat down / 

 Ye-eah we wept/  when we remembered Sion" 

 Boney M



Den franske økonomen og forfatteren Jacques Attali har i innledningen til boken "Dictionnaire amoureux du Judaïsme" (Plon, 2009) oppsummert de elementer som for ham konstituerer judaismen:
Judaismen er en samling med minner; judaismen er et språk; den er en Bok, en teologi og en praksis. Judaismen er en måte å tenke på; den er en mytologi og en historie. 

Judaismen er også en historisk gåte og utfordring; Attali oppsummerer denne gåten og utfordringen slik: den begynner med ett kongedømme som senere blir til flere; den fortsetter, fra ca 600 år før vår tidsregning, i form av en diaspora: først uten egen stat, deretter som støtte til en ustabil stat. Fra begynnelsen av den kristne tidsregning består denne historien av tusen års babylonsk diaspora, deretter fem århundres diaspora i Spania, fulgt av en diaspora i Polen og Russland over fire hundre år; før den nærmer seg den amerikanske drømmen og den sionistiske drømmen: drømmen om en egen stat.




"How much more of these Jew swine must I endure? 

They butcher my men like they were fish bait!"

Adolf Hitler i "Inglorious Basterds" (2009)

 


I et essay i "Klassekampen" 9. juli i år tar Bjarne Robberstad for seg George Prochniks bok 

"The impossible exile - Stefan Zweig and the end of the world" og viser til at diaspora ifølge blant andre Zweig er noe av det viktigste og beste ved jødisk identitet.
Men hva da med sionismen? Hva da med Theodor Hertzl og Eretz Israel? Er ikke frelsen knyttet til et folk, et land, en jord, en by ?
Hva skjer når de siste tidsvitner fra Shoah er døde? Hvem skal da synge "Sangen til det myrdede jødiske folk" (Yitskhok Katzenelson, 1943)?



"Du skal fortelle dine barn..."

Aron har begått selvmord og står foran Guds trone. Gud er harmfull og sier:

"Du vet at jeg forbyr selvmord!"
"Men, Herre, du skjønner: min eneste sønn konverterte til kristendommen!      

Hvordan kunne han lønne meg slik etter alt det jeg har gjort for ham?"

"Jaså, svarer Gud. Så din sønn konverterte? Det gjorde min sønn også!"
"Og hva gjorde du med det, Herre?"
"Hva jeg gjorde? Jeg skrev et nytt testamente!"


Den katolske Kirke har mye å svare for når det gjelder forholdet til jødene. Men den har også enkelte ting å rose seg av, blant annet takket være paven som kom til oss fra det landet som før krigen hadde den største jødiske befolkningen i Europa (men dette kan ligge til en annen anledning).
Fremfor alt har Kirken en gjeld til jødene. For å belyse dette vil jeg avslutningsvis gjengi et utdrag av en historie:
Utdraget består av en dialog. Dialogen, som finner sted mellom en rabbiner og en katolsk prest i en liten østerriksk landsby like før "Anschluss", er hentet fra novellen " En sann historie om hvordan Kristi kors ble rehabilitert" av Franz Werfel (Tyskland forteller (red. Max Tau), Den norske bokklubben 1972. Oversatt av Bjørn Braaten). 

 Novellen beskriver forholdet mellom de to åndelige overhodene i landsbyen og de dramatiske hendelsene som fører til at deres skjebne blir uløselig knyttet sammen.

" Rabbineren:
Jeg skjønner ikke [...] hvorfor kirken legger så stor vekt på å døpe jødene [..] Hva ville det skje om alle jøder i verden lot seg døpe? Da ville Israel forsvinne. Men samtidig ville også det eneste reelle, kjødelige vitne til Guds åpenbaring forsvinne ut av verden. De hellige skriftene i både det gamle og det nye testamente ville dermed synke ned til å bli tomme, kraftløse fortellinger omtrent på linje med grekernes og egypternes myter. Innser ikke kirken hvor farlig dette er? Og særlig i dette øyeblikk da alt holder på å gå i oppløsning? Vi hører sammen, pastor, selv om vi ikke utgjør noen enhet. De vet sikkert bedre enn jeg at det i romerbrevet står skrevet: "Kristi menighet bygger på Israel". Jeg er overbevist om at så lenge kirken består, består også Israel, og hvis Israel faller, må også kirken falle..."

"Hva er det som får Dem til å tenke slik?" spurte kapellanen.

"Alt det vi har lidd og gjennomgått like til i dag," svarte rabbineren. " for De tror da vel ikke at Gud hadde latt oss lide og likevel overleve i så mange århundrer hvis han ikke hadde hatt en mening med det?"

 
Katolsk Studentlag hovedside
Søk i nettstedet  
avansert søk  

ENGLISH