Katolsk Studentlag i Oslo er en forening for studenter, akademikere og andre interesserte.
Vårt formål er å være en møteplass for katolikker ved høgskolen og universitetet i Oslo.

 

Ansvar til besvær

25.03.11

Allerede i skapelsesberetningen blir vi fortalt at vi har fått et ansvar for å forvalte vår vakre klode. Vi har blitt gitt gaven å ta del i Guds kreative gjerninger for å skape og endre verden. Som kjent har vi til nå gjort en ganske slett jobb som forvaltere. I Norge forbruker vi ressurser som om vi hadde tre og en halv jordklode til rådighet. Vi er altså ganske gode til å forsyne oss i stedet for å forvalte. Naturressursene er overbelastet og det fossile energiforbruket vårt fører til global oppvarming og klimaendringer.

Skribent

Gunnell Sandanger, Klimarådgiver i Framtiden i våre hender

Sosiallæren minner oss om at jordens goder ble skapt av Gud for å brukes på en klok måte av alle. Forvalteransvaret er et ledende prinsipp som oppfordrer oss til å leve et bærekraftig liv. Godene må deles likeverdig. Denne forpliktelsen strekker seg utover vår egen generasjon, og skal sikre mulighetene for at fremtidige generasjoner kan ta del i skapelsens fellesgoder.

Den katolske kirke påpeker i sosiallæren at det er en krise mellom mennesket og miljøet. Dette ses på som en konsekvens av at mennesket forsøker å dominere uten å ta moralske hensyn. Det at miljøet og naturen gir oss ressurser truer miljøet som vårt hjem. Sosiallæren hevder at en årsak til dette er at mennesket har et reduksjonistisk forhold til miljøet. Reduksjonismen fører til at vi ser verden på mekanisk vis og til at vi måler utvikling i forbruk. Fortrinn blir gitt til å gjøre og å ha, fremfor til å være.

I sosiallæren argumenteres det med at en korrekt forståelse av miljøet vil forhindre at naturen reduseres til et objekt som kan manipuleres og utnyttes. Den katolske kirke er samtidig tydelig på at naturen og miljøet ikke kan plasseres over menneskets verdighet - den går i mot en (biosentrisk) forståelse som innebærer at det ikke settes et skille mellom mennesket og andre levende vesener og at menneskets overordnede ansvar viskes ut.

 

Det internasjonale samfunnet og miljøet

Det internasjonale samfunnet lyktes i stor grad med å innføre felles regler i forhold til klimaet da Kyoto-protokollen ble ratifisert i 1997. Mange industriland ble omfattet av forpliktende utslippsreduksjoner for perioden 2008-2012. Men forhandlingene om en ny forpliktelsesperiode fra og med 2013 har strandet, enda vi nærmer oss utløpet av første periode.

Vatikanet har overfor FNs generalforsamling gitt støtte til en ny global klimaavtale for å redusere klimagassutslippene og har fulgt forhandlingene og kommet med innspill. Men til tross for mange ulike aktørers anstrengelser for å få på plass en mer eller mindre ambisiøs internasjonal klimaavtale har dette arbeidet til nå altså ikke ført frem.

I forhandlingene er også spørsmålet om finansiering et svært viktig tema, både finansiering av utslippsreduserende tiltak i utviklingsland og finansieringen av tilpasning til klimaendringer for fattige land som rammes. Vatikanet påpeker at strategier for de mest sårbare landene må på plass og har støttet arbeidet med å få på plass et tilpasningsfond[1]. I klimaforhandlingene har dette arbeidet heldigvis vært mer vellykket enn arbeidet med forpliktende utslippsreduksjoner. Men det trengs store beløp for å kunne gjøre noe i forhold til alt arbeidet som må gjøres for å redusere sårbarheten til de landene som rammes av klimaendringene.

Vatikanet understreker også at folk må gjøre en innsats for å redusere sitt karbonavtrykk og jobber selv systematisk med å redusere Vatikanstatens, blant annet ved hjelp av solenergi.

Fire B’er for redusert karbonavtrykk

Hvordan kan vi så redusere vårt eget karbonvtrykk? De fire B’ene er huskeord som Framtiden i våre hender har laget for de områdene hvor vi som forbrukere selv kan redusere karbonavtrykket vårt: Bil, Boeing, Biff og Bolig.

Bil: Transportsektoren i Norge står for over 19 prosent av de nasjonale utslippene. Det er en økning på 26 prosent siden 1990[2]. Mye har skjedd på teknologifronten disse 20 årene, men samtidig er det blitt flere biler på veien og vi kjører mer bil. Vi bør altså kutte i bilkjøringen og kjøre mer sykkel og kollektivtrafikk.

Boeing: Folk i Norge flyr tre ganger så mye nå som det vi gjorde i 1990. Økningen har i stor grad skjedd i reiser til utlandet. Tips: Velg tog der du kan. Hvis du flyr: Reis på en lengre ferie i stedet for å reise på flere helgeturer. Kjøp klimabillett hvis du først flyr.

Biff: Maten vi spiser påvirker klimaet. Da vinneren av nobels fredspris, Dr. Rajendra Pachauri mottok prisen i Oslo i 2007 møtte han skolebarn som spurte ham hva de kunne gjøre. Han svarte at de kunne bli vegetarianere. Det er flere grunner til å spise mindre kjøtt:

1. Det frigjør jordbruksareal vi trenger for å fø en økende befolkning

2. Det hindrer avskoging, og beskytter ville dyr og planter

3. Det reduserer forurensing

4. Det gir mindre lidelse hos dyrene, og frigjør penger til økologisk og dyrevennlig mat

Kampanjen ”Kjøttfri mandag” gir deg hver uke en ny vegetaroppskrift – du finner den på nett, www.kjottfrimandag.no, og på fjesboka.

Bolig: Strøm og oppvarmingskilder påvirker klimagassutslippene. I Norge har vi mye vannkraft, men ettersom vi importerer og eksporterer strøm får vi en strømmiks med fossil strømkilder og dermed utslipp. Det er altså en god grunn til å spare strøm. Mulighetene for å eksportere strøm basert på vannkraft og på den måten redusere CO2- utslippene per kWh i Norden, er også en grunn til at Norge bør energieffektivisere. Strøm brukes også i stor grad strøm til oppvarming – men egentlig burde strøm vært brukt til andre formål – som å elektrifisere bilparken. Tips: Oljefyr er en utslippsintensiv utslippskilde som det bør være førsteprioritet å hive ut – og det finnes en støtteordninger for å installere for eksempel pelletsovn og solfangere. Faktisk er det mulig å dekke en god del av oppvarmingsbehovet med solenergi i Norge.

Til slutt vil jeg hive på en V for valg – strukturelle endringer i samfunnet avhenger av våre valg og politikerne vi velger sine politiske valg.


[1] http://www.vatican.va/roman_curia/secretariat_state/2008/documents/rc_seg-st_20080212_climate-change_en.html

 [2] http://www.ssb.no/klimagassn/

 
Katolsk Studentlag hovedside
Søk i nettstedet  
avansert søk  

ENGLISH