Katolsk Studentlag i Oslo er en forening for studenter, akademikere og andre interesserte.
Vårt formål er å være en møteplass for katolikker ved høgskolen og universitetet i Oslo.

 

Anmeldelse av "Katolikk i dag – en lutheraners vei til Den katolske kirke"

13.05.11

Mette Elisabeth NergĂ„rds nye bok, "Katolikk i dag – en lutheraners vei til Den katolske kirke", anmeldes av Katolsk studentlag ved cand.jur. Erlend Dahl. Boka utkom pĂ„ Enter Forlag i Ă„r og teller 160 sider.

Skribent

Erlend Dahl, advokat

Denne boken inneholder ti essays om NergÄrds vei til den Katolske kirke. Ved siden av Ä beskrive og reflektere over sentrale deler av Katolsk tro og liv, messen, skriftemÄl, bÞnn og helgendyrkelse, tar NergÄrd kritiske og modige diskusjoner om problemfelter i hennes mÞte med Kirken, nemlig skilsmisse, gjengifte, homofili, abort, prevensjon og Þkumenikk. NergÄrd inviterer leserne til en felles refleksjonsprosess om disse temaene, og understreker at hun ikke sikter mot Ä trekke konklusjoner. Det betyr ikke at essayene er uten klare tendenser og synspunkter pÄ disse kontroversielle spÞrsmÄlene. Essayene byr pÄ en sÊregen blanding av objektive beskrivelser og analyser av trossetninger og katolsk praksis, sammen med NergÄrds egne erfaringer, refleksjoner og fÞlelser. NergÄrd benytter seg av flere interessante stilgrep. For eksempel blir flere spÞrsmÄl belyst gjennom dialoger mellom NergÄrd og hennes prest. Et annet sted fremtrer en mannlig forteller som gir oss en lengre beretning om sin tilvÊrelse som homofil og kristen. I tillegg utdypes emnene med varierte litterÊre og historiske referanser, og til sammen gjÞr dette boken til god lesning.

Som tidligere lutheraner kan NergĂ„rd gi interessante sammenligninger til belysning av katolske institusjoner. I essayet om messen peker hun pĂ„ hvordan prestens rolle og funksjon i den katolske messen er annerledes, dvs. tidlĂžs og mer tradisjonelt forankret, enn i den lutherske gudstjenesten. Betydningen av forkynnelse i den lutherske gudstjenesten gjĂžr at prestens person i stĂžrre grad kommer i fokus, mens den sakramentale realiteten i den katolske messen gir presten en rolle som sakramental forvalter, som per definisjon nedtoner hans person-lighet. PĂ„ samme mĂ„te viser NergĂ„rd hvordan den lutherske tradisjonen kan nedgradere gudstjenesten til utelukkende Ă„ bli gjenstand for estetiske vurderinger, for eksempel av prestens forkynnelse, stemning, musikk og salmesang. Ut fra slike estetiske kriterier gir det i en luthersk kontekst mening Ă„ tale om gode og dĂ„rlige gudstjenesteerfaringer. Mens den estetiske dimensjonen fĂ„r mer av en egenverdi i luthersk sammenheng, er alt estetisk i den katolske messen rettet inn mot den treenige Gud i Ordet og Eukaristien. PĂ„ denne mĂ„ten belyser NergĂ„rd den katolske messen som konkret sakramental handling mer enn et ”estetisk evenement”. NergĂ„rd drĂžfter slike forskjeller med full respekt for sitt lutherske opphav og uten Ă„ nedvurdere lutheraneres tro og gudslengsel. Hun er pĂ„ en og samme tid en trygg formidler av katolsk trosliv og en innforstĂ„tt pedagog med forstĂ„else for det fremmedartete ved katolisismen hos den utenforstĂ„ende.

Som tidligere engasjert lutheraner gir NergÄrd pÄ en Êrlig mÄte uttrykk for omrÄder av katolsk liv og lÊre som er vanskeligere Ä forstÄ, akseptere og tre inn i for henne. MÞtet med skriftemÄlet er et slikt omrÄde, og sÊrlig lÊren om avlat. Jeg tror ikke NergÄrd er alene om Ä ha vansker med Ä fÞlge den teologiske forklaringen pÄ avlat for sÄkalt timelige straffer. Hun gjÞr oppriktig og overbevisende forsÞk pÄ Ä forklare og analysere avlatslÊren, samtidig som hun Äpent gir uttrykk for en viss forvirring. Jeg tror mange katolikker kan kjenne seg igjen i det dilemmaet som oppstÄr ved at man hengir seg til trossannheter som man egentlig ikke helt skjÞnner implikasjonene av. Ellers fremstilles spÞrsmÄl om synd, skyld og forsoning i en personlig reflekterende stil der lÊremessige og praktiske aspekter relateres til NergÄrds fÞlelser og erfaringer.

NergĂ„rds mĂžte med katolsk Mariafromhet og helgendyrkelse leder til interessante refleksjoner. Hun peker pĂ„ at den katolske helgenlĂŠren vitner om ”en oppfatning av mennesket som noe stort”. Alle mennesker er kalt til hellighet, og alle mennesker har derfor et potensial til Ă„ tre inn i hellighet og sette spor i evigheten. Denne refleksjonen belyser ogsĂ„ en side ved uenighetene mellom katolikker og lutheranere om menneskets plass i lĂŠren om rettferdiggjĂžrelsen. Mens katolsk lĂŠre hevder at mennesket selv kan medvirke i sin egen og andres frelse, fremhever Luther at det er Guds nĂ„de alene som gir frelse, og mennesket oppfattes som passivt mottakende i rettferdiggjĂžrelsen. HelgenlĂŠren inngĂ„r sĂ„ledes i et optimistisk og kraftfullt menneskesyn; ikke bare kan mennesket bidra aktivt til sin egen frelse, men det kan ogsĂ„, ved Ă„ fĂžlge sitt kall til hellighet pĂ„ jorden, selv bli frelsesagent for andre i det hinsidige.

De kritiske essayene om samlivsformer, homofili, abort og prevensjon stiller viktige og vanskelige spÞrsmÄl. Dette er et modig stykke arbeid. Et grunnspÞrsmÄl for NergÄrd er: hvorfor snakker man ikke mer Äpent om disse emnene i kirken? Hun etterlyser Äpne samtaler om skilsmisse og gjengiftes situasjon, om andre samlivsformer enn ekteskap og om homofilt samliv. NergÄrd sier selv at essayene er ment som invitasjoner til slike samtaler. Inngangene til disse emnene er ogsÄ NergÄrds personlige erfaringer om isolasjon, taushet og fortielse i kirken. Slik jeg leser det, reiser NergÄrd her to hovedspÞrsmÄl; for det fÞrste drÞfter hun mulighetene for og Þnskeligheten av en viss utvikling og endring av kirkens samlivslÊre. For det andre problematiserer hun kirkens, menighetenes og den enkelte troendes konkrete mÞter med mennesker som lever i uortodokse samlivsformer, og hun fremhever et ideal om en mer forstÄelsesfull aksept av disse . Det kunne her innvendes at det sterkt personlige og fÞlelsesbetonte i essayene om samlivsformer og homofili ogsÄ kan vanskeliggjÞre oppkomsten av den samtalen som etterspÞrres. Man kan vanskelig argumentere mot NergÄrds fÞlelse av ikke Ä kunne delta i kirkens liv med hele seg, heller ikke mot hennes Þnske om mer Äpenhet og debatt i kirken. PÄ den andre siden er det ukatolsk Ä lukke Þynene for sine trosfellers faktiske liv og erfaringer. Dermed er det kanskje nyttig for alle Ä lese en slik type vitnesbyrd som NergÄrds, der det personlige forholdet til kirken delvis synes paradoksalt. Svaret pÄ hvorfor man ikke snakker mer Äpent om sex og samliv i kirken kan muligens vÊre at de troende nettopp Þnsker seg et fristed der slike sider av livet ikke nÞdvendigvis behÞver tematiseres, slik de jo stadig tematiseres i nÊr sagt alle andre kulturelle sammenhenger. NergÄrd fÄr frem begge sider av disse spÞrsmÄlene, og sÄ gjenstÄr det Ä se om debattetterspÞrselen gir gjenklang i den katolske offentligheten.

Alle essayene er inspirerende og tankevekkende, og de kritiske essayene er sĂŠrlig utfordrende. Selv om NergĂ„rd ikke vil trekke konklusjoner, kunne kritikken etter mitt syn vĂŠrt tydeligere presisert. Der det fremkommer noenlunde klare synspunkter, kan disse drukne i etterfĂžlgende assosiasjoner og til dels avvikende poenger. I hvert av essayene kan leseren derfor gĂ„ seg litt vill pĂ„ vandringen mellom faktiske beskrivelser, kontroversielle lĂŠresynspunkter, NergĂ„rds egne erfaringer og fĂžlelser, beskrivelse av kollektive troserfaringer, litterĂŠre referanser og normative utsagn. Den stilmessige og tematiske variasjonen innenfor hvert essay er gjennomgĂ„ende og beror tydeligvis pĂ„ et valg fra forfatterens side. Selv om det til tider kan vĂŠre vanskelig Ă„ fĂžlge den rĂ„de trĂ„den, er det aldri noen tvil om at den er der. Dette er uansett en bok alle www.katstud.org’s lesere, samt enhver med interesse for bĂ„de Den katolske kirke og luthersk tradisjon, vil ha glede og nytte av Ă„ lese. Boken representerer dessuten et kjĂŠrkomment og kunnskapsrikt alternativ til de mange tabloide og lettvinte fremstillinger av bĂ„de katolsk og protestantisk trosliv som vĂ„r tid flommer over av.

 
Katolsk Studentlag hovedside
Søk i nettstedet  
avansert søk  

ENGLISH