4. påskesøndag

Kallssøndag. Evangelielesning: Joh 10,1-10

Denne søndagen blir gjerne kalt kallssøndag. Evangeliet om den Gode hyrde –pastor bonus- er en invitasjon til alle som gjør pastoral tjeneste til å la seg inspirere av Ham som er Pastor bonus selv: Jesus Kristus. Han er forbilde for oss i hvordan vi skal omgås medmennesker. Han er vår veileder i forkynnelsen av troen på den ene Gud. Han viser oss hvordan vi bør tale om Gud og med Gud. Det siste heter bønn. Da disiplene spurte Jesus å lære dem å be, sa han: ”Slik skal du be:  Fader vår, du som er i himmelen, helliget vorde ditt navn, komme ditt rike, skje din vilje som i himmelen så og på jorden”.

I dag ber vi at Gud må kalle unge mennesker til å bli hyrder i sin Kirke. Kirken er ikke en hvilken som helst organisasjon som trenger mennesker til å drive institusjonen. Kirken er et instrument i Guds hånd som formidler frelsen for mennesker på Guds vegne.

Gud kaller mennesker, og mennesker blir kalt til å gjøre en tjeneste. Gud bruker mennesker som et talerør for å gjøre seg kjent for mennesker som er langt borte fra Ham.

Et slikt talerør var Peter, som vi hørte om i dagens første lesning: Mange mennesker var strømmet til da de hørte støyen på den første pinsedagen etter Jesu oppstandelse på Pashafesten. ( Både påske og pinse var/er også jødiske fester). På den tiden var det mange fromme mennesker samlet i Jerusalem fra alle verdens kanter. Og Peter stod opp sammen med de elleve og erklærte med kraft sin første preken. ”Erklærte med kraft!” – vi kunne også si: Han ropte ut sitt budskap. En person som nettopp var blitt begeistret av Den Hellige Ånd, måtte heve sin stemme slik at alle kunne høre den. I hans første preken sier han at Gud selv er en som kaller, en som roper folk til seg. Peter taler til jødene og til alle innbyggere i Jerusalem. De spør Peter hva de bør gjøre, for de skjønner at her var en mann som talte overbevisende til dem, en mann full av Den Hellige Ånd, en person som talte på Guds vegne. Og da sier Peter til dem: ”Vend om å la dere døpe, hver og en i Jesu Kristi navn, så dere kan få tilgivelse for deres synder. Da skal dere også få Den Hellige Ånds gave! For løftet gjelder dere og deres barn – og også alle i det fjerne i så stort et antall som Herren vår Gud vil kalle dem”.

Gud er en Gud som kaller, ikke bare de mennesker som var samlet på Pinsefesten, men også alle i det fjerne. Vi får lov å regne oss til disse siste.

Etter pinseunderet turde Peter å si hva andre måtte gjøre. Tør også vi det? Er det ikke slik i vårt samfunn, at ingen må fortelle meg hva jeg skal gjøre. Allikevel vet vi alle at andre mennesker ofte har vært årsak til det beste som har skjedd i våre liv: en oppmuntring, en veiledning, noen alvorlige ord, noen vennlige ord osv, alltid med full respekt for vår frihet. Slik gjorde Jesus også. I Markus’ evangelium kan vi lese at Jesus gikk opp på fjellet for å be, og at han etterpå kalte dem som han ville. Han kalte sine første apostler, og dét var de som aksepterte hans kall i frihet.

I dagens evangelium hørte vi også at Gud er en som kaller. Denne gangen er det Jesus som taler i jeg-form: JEG ER. Da Moses spurte Gud: ”Hva er ditt navn?” svarte Han: Jahve – JEG ER. Når evangelisten Johannes bruker uttrykket ”JEG ER porten”, gjør han det bevisst, for Jesus og Faderen er ett. ( På gresk hadde det vært nok å si: ”eimi”men det blir forsterket ved å si: ”ego eimi”) ”Den som ser meg, ser Faderen”. Og da forteller Jesus at han kaller hver av oss ved navn. Dette gjør han først og fremst for å si til oss at han innbyr oss til å ha vennskap med ham. Hvorfor skulle det ellers være så viktig å kjenne oss ved navn? Gud elsker oss og innbyr oss til å elske ham. Gud har også et kall for enhver.

Er vi villige til å høre på hans kall? Vi ber ofte Fader Vår, og da sier vi: ”Skje din vilje i himmelen som òg på jorden”. Er vi alltid villige til å gjøre nettopp det? Gud kaller oss til å følge i Kristi fotspor: det gjelder hvert kristent menneske. Men kanskje kaller Gud deg til noe annet også? Kanskje kaller han deg til å være kateket, prest, ordensmann eller -kvinne, bruke litt tid i menighetsarbeid som ungdomsarbeider, lektor eller korsanger osv. Den Gode hyrde kaller også i vår tid. Er vi villige til å lytte til hans stemme og følge ham?

Tenk over det!