23. søndag i det alminnelige kirkeår

”Sa Han det”? Sa han virkelig at hvis noen kommer til meg og ikke hater sin far og sin mor, sin hustru og sine barn, sine brødre og søstre, ja til og med sitt eget liv, da kan han ikke være min disippel?”

Vi har alltid hørt at vi skal elske våre medmennesker, ja til og med våre fiender, og da selvfølgelig først og fremst de mennesker som står oss nærmest: far og mor; hustru og barn, brødre og søstre. Å hate en, det er stygt, ja det er synd.

Vi leser ofte i avisen at fanatiske, fundamentalistiske grupper hater sine fiender. Men mennesker som du og jeg liker ikke disse holdningene. Hvordan kan det bli fred i verden, når det er så mye hat mellom forskjellige nasjoner og folkegrupper.

Vi har dog alltid lært at vi ikke skal hate, ikke engang våre motstandere. Vi skal i det minste respektere dem, hvis vi ikke er i stand til å elske dem.

Har Jesus hatet sin far og sin mor? Bare dette spørsmålet er allerede et sakrilegium, en helligbrøde, en krenkelse av den helligste person vi vet om.

Selv om vi bare finner denne setningen hos Lukas, har Jesus allikevel kanskje uttrykt seg på denne måten når han vendte seg mot dem som ville følge ham som hans disippel. Da må vi tilskrive dette en semittisk overdrivelse. Hva Jesus vil si, er at det kan oppstå konflikter mellom å være hans disippel og familiebånd. Han tegner et enten/eller-bilde: elske eller hate. Faktum er selvfølgelig at mellom disse to ligger mange grader av aksept.

Vi bør nok lese neste vers sammen med det forrige verset: ”Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel”. Jesu kors kommer å stå sentralt i det kristne budskap. Jesus selv skal allerede i ung alder gi sitt liv for oss mennesker på korset. Også hans disipler kom til å lide mye. Lukas´andre bok, Apostlenes gjerninger, vitner  om det.  

Da Lukas skrev det tredje evangelium, var Kirken allerede sterk preget av den romerske forfølgelse. Mange kristne, ikke bare apostlene, gav allerede sitt liv for Kristi skyld. Det er vel derfor at Jesus vender seg til den store skare som fulgte ham i Lukas´ evangelium.

I Matteus’ evangelium vender Jesus seg til de tolv apostler når han sier:

”Den som velger far eller mor, fremfor meg, er meg ikke verd. Den som velger sønn eller datter fremfor meg, er meg ikke verd. Og den som ikke vil ta sitt kors og slutte opp bak meg, er meg ikke verd”. (Matt 10,37-38)

I forlengelsen av evangeliet vender dette budskapet seg da også først og fremst til oss: biskoper, prester og ordensfolk. Mange troende er blitt skuffet og er kommet i en troskrise fordi vi ikke er rede til å ta opp korset som kommer i vår vei. Vi har ofte valgt bindinger og relasjoner fremfor Kristi kors. Vi har ikke gitt avkall på alt vi eier, og da er vi dårlige disipler.

Selv om dagens tekst høres meget streng ut, så er det allikevel en trøst å vite at Jesus forkynner tilgivelse for alle mennesker. Også for Peter som fornektet ham, da Jesus trengte ham mest.

De to lignelser sier oss egentlig: tenk deg godt om! Vil du virkelig være min disippel? Pass på at du ikke blir til latter. Derfor trenger vi biskoper, prester og ordensfolk som har lovet å tjene Gud og Kirken på en spesiell måte, og menighetens forbønn for at vi skal være trofaste tjenere og ikke flykte fra korset når det møter oss på vår vei.

Amen