22. søndag i det alm. kirkeår

Et menneske som ikke sikter på å bli rikt og forfremmet, som bare vil være godt og vil tjene – det er så sjelden at det nesten er mistenkelig. Å tjene penger, å ha noe, å stå frem, det synes å være mer begjærlig enn å være god og ikke å ha noe. Ydmykhet står ikke høyt i verden. Men bare til den ydmyke kan Gud si:

”Venn, sett deg høyere opp!”

Og det som Jesus viser da han var innbudt til et gjestebud, blir fullt synlig ved det siste aftensmåltid. Når du inntar den nederste plassen, gjør du det ikke fordi du regner med å bli forfremmet. Du gjør det ut fra kjærlighetens grunnleggende holdning: ”Jeg er som en tjener blant dere.”

Det samme gjelder spørsmålet om hvem du skal invitere. Du gjør det ikke fordi du regner med å bli invitert igjen, men fordi Guds egen og uselviske givende kjærlighet skal bli synlig i det disippelen gjør.