Fungerende demokrati

Egentlig skulle debatten mellom Ingun Ikdahl og meg vært avsluttet etter to innlegg fra hver. Men i det siste innlegget sitt kommer Ikdahl med så mange fordreiende utlegninger av det jeg har forsøkt å framføre, at jeg må be om å få komme med et tilsvar.

For en samfunnsforsker er det innlysende at ethvert fungerende samfunn har integrative og instrumentelle forutsetninger. Demokrati, som betyr folkestyre, har som en integrativ forutsetning at vi står overfor borgere som kjenner et spesielt moralsk fellesskap med hverandre, og at vi har instrumentelle styringssystemer som kan mestre utfordringer på vegne av et slikt fellesskap. Samfunnsforskere og historikere har skrevet om forhold som bidrar til å fremme et politisk fellesskapet, der folk trygt kan få gitt uttrykk for sine syn og der flertallsvalg blir akseptert på fredelig vis. Dette er langt i fra tilfelle i alle land. Noe samfunn fungerer som demokratier, andre gjør det ikke. Det går an å si en del om forskjellen på funksjonelle og dysfunksjonelle demokratier.

Ikdahl fordreier debatten når hun skriver som om det fantes samfunn der alle individer blir inkludert på like fot. Dette er kanskje et ideal, men det er ikke et fungerende ideal.  I ethvert samfunn med en minimum av indre lojalitet, vil borgerne gjøre forskjell på ”de” og på ”vi”, på de som tilhører det politiske fellesskapet og de som ikke gjør det. Dette har ikke noe med moralske inndelinger av enkeltindivider å gjøre. Nordmenn og svensker er to folk, uten at denne inndelingen uttrykker en moralsk rangering

Forvirringen skjerpes ytterligere når hun skriver som om en inndeling i vi og de skulle være en ”kjent øvelse”, med assosiasjoner til fascisme og fordommer mot jesuitter. (Jeg har for øvrig i flere sammenhenger sagt at er det noe Den norske kirke trenger, ved siden av forkynnere og sosialarbeidere, så er det ”jesuitter”, i betydningen folk som har spesialisert seg på filosofi og intellektuell samfunnsdebatt.)

Det finnes flere måter å kunne bli medlem av et nasjonalt fellesskap på. De medfødte og tilskrevne er i de fleste samfunn de vanligste, men det er også mulig å bli norsk, svensk eller  amerikanske. Men det forutsetter trinnvise prosedyrer som går ut over det rent formale, som å ha fått tildelt et dokument for statsborgerskap. Her har mange idealister, ofte med en ensidig juridisk bakgrunn, hatt alt for enkle forestillinger om forutsetninger for integrering. En avsluttet integreringsprosess kan måles ved at nykommerne har demonstrert holdninger og handlinger på en slik måte at en etablert befolkning våger å stole på dem.

I sin bok ”Generous Betrayal” har Unni Wikan påpekt at vi kjenner  ingen samfunn der enhver nykommer bare kan komme og kreve rettigheter på linje med de som bor der. I et immigrantland som USA er det innarbeidet mange tester, i form av språkkunnskap, arbeidsinnsats og sosial deltakelse, eventuelt krigsdeltakelse, før immigrantene blir akseptert som fullverdige amerikanere. I India kan inngiftete personer få tildelt et ”Certificate of Indian Origin”, som gir en del økonomiske og juridiske rettigheter, men ikke rett til politiske deltakelse. Andre land har andre prosedyrer for trinnvis integrering.

Universelt vedtatte rettighetsnormer kan i differensierte samfunn bygges ut i forlengelsen av en samfunnsmessig innarbeidet lojalitet, men de kan ikke komme i stedet for en samfunnslojalitet som kan ha både lokale, nasjonale og sivilisatoriske forutsetninger.  Her kommer vi for øvrig inn på en stor diskusjon om begrensingene med en formal versus en substansiell samfunnsforståelse. Denne debatten er internasjonal og  for omfattende til å kunne tas opp her.

Lesere som vil gå videre inn i en norsk debatt om forskjellen mellom velfungerende og dårlig fungerende demokratier  kan i utgangspunkt vises til antologien Gode formål – gale følger? Kritisk lys på norsk innvandringspolitikk. Den ble gitt ut på Cappelen akademisk forlag i 2005, redigert av Ottar Brox, Tore Lindbekk og Sigurd Skirbekk. Drøftingene i denne boka bekrefter langt på vei det nasjonalstatlige prinsipp, at de stater fungere best der det er samsvar mellom kulturelle grenser og politiske grenser.

Her er det mange spørsmål som kunne vært tatt opp, også spørsmål som nødig diskuteres i norske fora. Den aller største utfordringen for demokratiet i kommende tiår blir spørsmålet om våre demokratier kan oppvise moralsk kraft til å legge om vår livsform slik at den blir økologisk bærekraftig.