2. søndagen i påsken - miskunnssøndag - ungdomsdag

Vi er ikke helt uvitende om det som har blitt omtalt i mediene de siste dagene. Fortvilelse og frustrasjon kommer vel i bølger for oss alle. I dagens Evangelium (Joh 20.19-31) får vi en hilsen fra den oppstanden Kristus ”fred være med dere.” Dette høres ut som en trøst for oss, til tross for det vi måtte oppleve i vår hverdag.

[se gjerne H2Onews audiovisuelle sider, for 2. søndag i påsketiden Joh 20:19-31]

  Men, freden kommer ikke automatisk. Vi mennesker, i vår barmhjertighet og miskunn, kan bare gi det vi allerede har. Hvis vi har: sorg, frustrasjon, tungsinn, hat og byrde – er det mest sannsynlig at vi også overfører dette til andre. Freden kommer faktisk bare ved at vi har roen. Ved dette kommer jeg på en setning i en engelsk sang som jeg ikke husker hvem artisten er som lyder slikt: ”don’t make any decisions when you are mad.” Dette føles for meg veldig riktig i øyeblikket. Vi må handle, men samtidig må vi også la ro seire over sinne. For ved roen kommer også Freden. Og fra Freden glanser rettferdighetsgjørelsen.

            Jesus, i sin oppstandelses stråleglans, overlater ikke bare Fred til oss mennesker, men også tilgivelse. Det som vi da ber om, er at vi må finne styrke og håp til å tilgi, ikke bare andre, men også oss selv. Vi som er skapt i Guds bilde har rotfestet vår samvittighet og personlighet i Korset. Og som vi vet og nettopp har feiret, er Korset ikke en enkelt ting å bære på skuldrene. Samtidig består forberedelsen til å motta Korset av mobbing, pisking og hard tortur. Ved dette, ble vår identitet bundet mere til oppstandelsen. La Freden vokse i oss, så at vi har Fred til å overrekke til andre. Jesus viste sine sår for Tvileren. Tvileren Thomas la fingrene i dem og trodde. Er vi da modent nokk til å gjøre det samme?