Flertallsstyre og rettigheter

I november i fjor stemte sveitsiske statsborgere over et forslag om å forby minareter på moskeer. Både den sveitsiske regjeringen og nasjonalforsamlingen fordømte forslaget som et brudd på landets grunnlov.

Forbudet ble imidlertid vedtatt med knappe 60% av stemmene. Det har i etterkant blitt fremstilt som en seier for demokratiet, men også som et eksempel på flertallstyranni, der frykt for mangfold (og for islam spesielt) førte til at flertallet ”valgte bort” mindretallets religionsfrihet.

Som Sigurd Skirbekk påpekte i sitt innlegg forrige uke: Det at ”demokrati” er et honnørord, betyr ikke at det er en trylleformular som kan løse alle politiske problemer. Men hvilket rom er det for å stille kritiske spørsmål ved beslutninger tatt gjennom demokratiske prosesser?

Etter å ha lest Skirbekks innlegg, sitter jeg igjen med det inntrykk at vi er både enige og uenige. Enige om at bred oppslutning ikke nødvendigvis gjør flertallets avgjørelser ”gode”, de bør også holdes opp mot standarder som ikke til enhver tid skal skifte i takt med flertallets meninger.

Samtidig er min innfallsvinkel til spørsmålet preget av min bakgrunn som jurist med menneskerettigheter som arbeidsfelt. En menneskerettslig tilnærming skiller seg fra Skirbekks på sentrale punkter: Hvilke verdier og prinsipper kan danne grunnlag for slik ”evaluering” av demokratiet? På hvilke grunnlag kan de bli identifisert? Og hvordan skal man håndtere situasjoner der ”folkets” eller flertallets syn og valg er problematiske?

Menneskerettighetene som krav til demokratiet

Spørsmålet om i hvilken grad det finnes grenser for folkets beslutninger er hyppig diskutert blant norske jurister. Tidligere var det primært Grunnloven som la føringer på hvilke lover Stortinget kunne gi, nå er det i stadig større grad menneskerettighetene som danner grunnlag for slike vurderinger.

Menneskerettighetene, slik de er definert i internasjonale avtaler som Norge har sluttet seg til, etablerer i noen tilfeller absolutter: ingen skal utsettes for tortur, under noen omstendighet. I andre tilfeller gir de anvisninger på avveininger mellom individets rettigheter og flertallets interesser.

I minaretsaken er avveiningen mellom flertallsstyre og mindretallsvern knyttet til et krav til begrunnelse dersom staten vil begrense individets rett til å utøve sin religion. Særlig strenge krav stilles dersom ulike religioner behandles forskjellig. Dersom det kan vises at minaretene er til skade for andre, eller at de truer offentlig sikkerhet eller helse, vil forbudet kunne aksepteres. Men så lenge Sveits tillater tårn på kirker og synagoger, er forbudet neppe innenfor de grensene menneskerettighetene setter.

Hvilken legitimitet har så de grensene menneskerettighetene setter for flertallets avgjørelser? Dels er de basert i det prinsipielle synet om alle individers iboende likhet og verdighet. Dels knyttes legitimiteten til deres funksjon som beskyttelse mot overgrep: Vern av individets rettigheter blir sett som en nødvendig motvekt mot maktens tendens til å prioritere artikulerte interesser og de som allerede er i posisjon. Videre støtter rettighetene opp under forutsetningene for demokratiske prosesser – gjennom stemmeretten, men også gjennom retten til utdanning og ytringsfriheten. Endelig er det et viktig poeng at grensene er etablert i avtaler som det folkevalgte Storting frivillig har valgt å slutte seg til.

Menneskerettighetene utgjør dermed et rammeverk for å holde konkrete beslutninger opp mot rettigheter og verdier som staten har sluttet seg til på prinsipielt grunnlag. Minaretsaken illustrerer hvordan kravene til begrunnelse kan bidra til refleksjon i en hektisk politisk debatt: man må ta stilling til hvordan konkrete enkeltspørsmål forholder seg til grunnleggende prinsipper som religionsfrihet og likhet.

Skirbekk og demokratiets forutsetninger

På lignende vis tar også Skirbekk til orde for å vurdere demokratiet i lys av grunnleggende idealer og betraktninger om hvilke verdier samfunnet skal bygge på. Han peker, slik jeg forstår ham, særlig på hvordan holdninger og verdier som viser seg i handlingene til ”folk flest” kan undergrave folkestyret. Han henviser til overdrevent fokus på rettigheter og krav, uten tilsvarende vilje til å yte, på kortsiktighet og individfokus. Videre peker han på manglende evne til å se utover egen nese, til å ta hensyn til hva er nødvendig for å bevare velferdsstaten og respektere miljøet og klodens bærekraft.

Skirbekk holder individenes verdier og handlinger opp mot noen gitte idealer, og finner at folket feiler. Begrunnelsen for den målestokken som gjør ham så bekymret er imidlertid ikke helt klar for meg. Innlegget er, slik formen her krever, relativt kort, og kombinerer nokså overfladiske eksempler fra historien med lite konkretiserte uttalelser om dagens Norge. Men det er da lang avstand fra demokratiets sårbarhet i situasjoner som terroren under den franske revolusjonen eller den økonomiske håpløsheten i mellomkrigs-Tyskland, til den manglende nasjonale lojaliteten om velferdsstaten han mener å se i dagens Norge?

Ytterligere uklart er det hvilke praktiske konsekvenser hans betraktninger skal få. Hva er veien fremover dersom folket ikke akter de rette verdier, eller viser for stor variasjon i ”det integrative moralgrunnlaget”? Endrer man holdningene hos de som er medlemmer i samfunnet? Eller skal man gå i motsatt retning, og forbeholde ”medlemskapet” for de som har riktig verdisyn, ættekjensle, og tilhørighet til landets religiøse tradisjon? Endelig: dersom et norsk samfunn preget av verdimangfold ikke egner seg for demokrati, hva slags alternativt styringssystem kan Skirbekk se for seg?

Å sette grenser for flertallsstyret

Jeg er overbevist om at flertallsbeslutninger bør suppleres med grunnleggende verdier som ikke skal endres i like hurtig takt som stemninger skifter blant politikere – eller blant folket. Samtidig er det ikke uproblematisk å innskrenke demokratiets beslutningsrom på denne måten. Derfor er det særs viktig med gode begrunnelser og tydelige kjøreregler for begrensningene.

Der Skirbekk gir en sentral plass til ideen om enighet og enhet med grunnlag i nasjonalstaten, er menneskerettighetene i større grad opptatt av å etablere grunnregler for samfunn der mangfold og uenighet eksisterer. Menneskerettighetene gir ikke alltid enkle svar. Men etter min mening etablerer de et sterkere rammeverk for å sette grensene for demokratiet, og mer håndterbar veiledning for måter å håndtere uenighet på, enn hva jeg klarer å finne i Skirbekks ønsker om moralsk solidaritet og felles moral knyttet til nasjonalstatens stolte historie.