3. søndag i fasten 2010

Kristus ble provosert. De forteller Ham om noen stakkarer som døde i ulykken og de venter på Hans svar. De vil at Jesus bekrefter den alminnelige meningen at ulykker er alltid en straff for synder. Med andre ord: at de selv er bedre, siden det ikke skjedde dem noe selv.

[Besøk gjerne H2Onews audiovisuelle sider for 3.søndag Ã¥r C: Lukas 13:1-9]

Men Jesus spør: "Synes dere virkelig at dere er mindre syndige enn de, at dere fortjener mindre straff enn de?" og Han tilføyer straks: "Hvis dere ikke omvender dere, kommer dere alle til å dø som de".

Disse ord har ikke mistet betydning for oss. Apostelen Paulus i dagens ande lesning minner oss om det som skjedde med den gamle paktens folk: de dro alle sammen ut av Egypt, gikk gjennom havet og har hørt Gud tale, men bare noen få av dem kom til Kanaan, til det lovede land.
Slik er det også med oss: riktignok tror vi på frelse i Jesus Kristus og vi er døpt, for Han sa at de som tror på Ham og lar seg døpe vil bli frelst. Vi forsyner oss også med Hans legeme og blod for å ha Hans liv i oss slik som Han har befalt oss. Men det er ikke nok. For det spørs også om vårt liv følger etter Kristi eksempel, om hvilke verdier vi retter oss etter i hverdagen.

Jesus sa at vi skal være hellige lik vår himmelske Far, at vi skal elske hverandre slik som Han har elsket oss, ja, at vi til og med skal elske våre fiender. Han satte foran oss en grenseløs oppgave som vi aldri, her på jorden, vil være i stand til å gjennomføre fult og helt. Men likevel skal vi strebe etter det av hele vårt hjerte. Gjør vi virkelig det? Det er derfor vi trenger omvendelse.

Dagens menneske er ofte fortvilet og trenger i første omgang å oppleve tilgivelse, miskunn og kjærlighet. Noen sliter i flere år med å finne dem, deretter er det ofte problem med å akseptere seg selv. Man må se hvert menneske for seg selv. Men etter hvert må vi også alle kunne gå videre - å kunne svare på Guds gaver, som vi opplever, med å øve kjærlighet mot andre.

Derfor er det ikke nok at vi sier: "jeg er ikke noen stor synder som trenger omvendelse: jeg har ikke drept noen, heller ikke stjålet noe". Det har heller ikke de jødene som snakket med Jesus gjort. Men likevel sier Han til dem: "Hvis dere ikke omvender dere, kommer dere alle til å dø". Spørsmålet er hva positivt jeg gjør, hvilke verdier er viktigste for meg, hvordan praktiserer jeg nestekjærlighet. Eller tenker jeg fortsatt bare på meg selv og betrakter Gud som et redskap til min egen lykke?

Jesus forteller en lignelse. Om den gode gartneren, som ikke vil hugge noen ufruktbare trær før han virkelig har prøvd alt på dem. Det er ikke vanskelig å finne ut hvem som er gartneren og hvem som er trær. Jesus åpenbarer nok en gang for oss Guds kjærlighet. Gud er ikke ute etter å bedømme oss, Han vil bare hjelpe oss å finne den rette veien. For det er en reel fare som henger over oss: vi kan veldig lett sløse bort vårt liv, tape den evige salighet. Derfor gir Gud oss i sin kjærlighet stadig nye anledninger til å finne Ham, gjennom forskjellige situasjoner stiller Han oss stadig på nytt viktige spørsmål om vårt liv, han kaller oss til omvendelse. Han hjelper oss til å leve i sannheten.

La oss åpne våre ører for Hans stemme, nå i fastetiden. Amen.