Fasten og djevelen

Når vi hører ordet fasten i vår tid, tenker vi kanskje ikke først og fremst på den 40-dagers botetid i Kirken, men på måneden Ramadan hos muslimene. Vi har inntrykk av at de tar dette med å faste, mer alvorlig enn vi. Å faste i måneden Ramadan – det vil si ikke å spise, drikke eller har seksuell omgang mellom sols oppgang til sols nedgang – er en av de fem grunnpilarer i den muslimske religion.

[Besøk gjerne H2Onews audiovisuelle sider for 1.søndag år C: Lukas 4,1-13]

I den sekulariserte verden hører vi også ofte om å redusere inntak av mat og da bruker man ordet slanking, som man omtaler med ærbødighet og beundring. I vår kristne religion har ordet fasten tapt sin magi. I vår overflodsamfunn slanker man seg – men dette har ingenting å gjøre med religiøse motiver – eller man spiser og drikker hele året – også i fastetiden – det man har lyst på.

Allikevel holder Kirken fast ved benevnelsen av de siste 40 hverdager før påske med ordet fasten. Ja den anser dette som en hellig tid. En tid som vi bruker til å besinne oss, en tid for bønn, meditasjon, fordype oss i Jesu lidelse og død ved å gå den samme vei fra Pilatus til Golgata, en renselses tid ved å forlate det som fører oss bort fra Gud. Forlate har her en dobbel betydning: å og bort fra den vei vi fulgte for å vende oss til Gud og få forlatelse for våre synder. Gud ”forlater” oss ikke ved å gi oss forlatelse. Tvert imot han kommer oss nærer på grunn av at vi nærmere oss til Ham.

Den kristne, religiøse 40-dagse fastetiden har sin opprinnelse i Jesus eksempel selv, som de tre første evangelister beretter om. Jesus begynner sine pastorale oppgaver da han var ca 30 år med å trekke seg først tilbake i ødemarken. Han begynte med den førtidagse retrett. "I førti dager drev Ånden ham omkring i ødemarken, hvor han ble fristet av djevelen”.

I den siste tid er engler igjen blitt populære, mens djevelen har mistet sin plass. Men hvis ordet engel står for det positive, det riktige, det gledelige, det inspirerende, det livgivende, da må man også har øye for djevelen, som er det negative. det gale, det ødeleggende, det nedbrytende, det dødbringende. Engel –angellos- betyr budbringer og i bibelsk forstand en budbringer fra Gud. Djevel –diabollos – betyr bokstavelig en som kaster oss hen og tilbake og derfor en frister. Da Jesus var blitt sulten kom fristeren. Hans overordnet mål er å friste Guds sønn til å gi opp hans egentlige oppgave som er å forkynne Guds kjærlighet og nærhet til menneskene verden over. For djevelen har dette katastrofale konsekvenser. Han må forsøke å overbevise Jesus at han holder seg helt og alt til det guddommelige og ikke la seg inn med det menneskelige. Det er først da Guds Sønn ble menneske, at mennesket fikk øye for Guds egentlige vesen. Gud er ikke bare en første årsak, en første beveger, en skaper - alt dette er Gud selvfølgelig også – men han er Gud for menneskene som han bryr seg om, som han elsker, som han er nær både i gleden og i lidelsen. Derfor ble Guds Sønn menneske og delte i alle de menneskelige lidelser som eksisterte på den tid. Han viste Guds nærhet til å helbrede syke, til å omgås de fattige, syndere, tollere og prostituerte. Han bar til slutt alle menneskelige lidelser selv og gikk gjennom en smertelig død som en forbryter. Det er dette som var farlig for djevelen og han måtte prøve å få Jesus bort fra denne oppgave.

Hvordan skulle han få dette til? Jesus hadde nå begynt sin oppgave med å sulte med dem som sulter i denne verden. Djevelens første fristelse er da nettopp å la Jesus misbruke sin makt for å tilfredsstille den mest basale nødvendighet i livet: mat. ”Er du Guds sønn, så si at disse steiner skal bli til brød”. Jesus avviser denne fristelse med et bibelsitat: ”Mennesket lever ikke av brød alene”.

En annen stor fristelse er rikdom og makt. Hvor mye maktmissbruk er det ikke i verden ofte på alle nivåer av samfunnet? Menneskene har en hang etter til å dominere over andre. Stor rikdom hjelper oss å oppnå dette. Man føler seg totalt uavhengig av andre. Det gir en følelse av frihet. Man føler seg uavhengig av Gud også. Man klarer alt alene. Jeg trenger ingen.

”Jeg gir deg makten over all verdens riker og rikdommer og all den glans som følger med… Hvis du bare kaster deg ned og hyller meg, skal alt dette være ditt.” Hvor mange mennesker har ikke gjort en knebøyning nettopp her for å tilegne seg mer makt, rikdom og glans ofte på bekostningen av andre mennesker som er svakere og har mindre å rute med.

Også denne fristelse blir avvist av Jesus med et bibelsitat: ”Det er Herren, din Gud, du skal hylle, og ham alene skal du tjene”. Djevelen ble mer og mer fortvilet. Et område har han ikke forsøkt ennå: det religiøse området. Hvor ofte blir ikke religionen misbrukt for å nå frem i sine gale bestrebelser. Med religionen og bibelen i hånd, kan man knekke sine motstandere. Man kan gjøre dem forsvarsløse, man kan gjøre dem stumme for så å fremme sine egne meninger, oppfatninger og interesser. Vil djevelen lykkes?

Han forsøker å la Jesus vise sin virkelige identitet ved å gjøre noe dumt. Han førte Jesus opp til templets tind i Jerusalem. ”Er du Guds sønn, så kast deg ned herfra” og så bruker djevelen selv et bibelsitat: ”Han skal gi sine engler befaling om å vokte deg, og de skal bære deg på hender, så din fot ikke støter noen stein”.

Selvfølgelig er Jesus Guds sønn. Jesus tviler ikke på sin identitet. Men han skal bruke andre måter til å bevise dette enn denne dumme utfordringen. Han skal gå ut til menneskene, han skal til å med gå i døden for dem. Hans engler står ikke under korset for å ta bort de bitre smerter.

Som menneskesønn deler han vårt liv i alt til og med i lidelsen og døden.  Men… tre dager etter skal han stå opp fra døden. Og i denne akt står han ikke alene heller, men lar menneske dele i sin oppstandelse.

Kjære lesere,

På denne første søndag i fasten gir Jesus sitt eksempel hvordan vi skal føre den åndelige kamp, som hvert menneske blir konfrontert med i livet på en eller annen måte. Alltid kommer det fristelser som fører oss bort fra Gud. Det kan være at vi blir fristet på grunn av at vi føler at vi ikke får tilstrekkelig del i de mest vanlige goder som finnes i samfunnet: brød, familie, hus, kunnskap.

Vi blir fristet fordi vi ikke ha den makt og rikdom og respekt som vi mener har rett på. Vi blir fristet ved at vi utfordrer Gud selv og vender oss bort fra ham. ”Du skal ikke friste Herren din Gud” var det siste svar Jesus gav djevelen.

 

Jeg ønsker dere en fruktbar fastetid og en gledelig påske.

Jo Neve, marist pater.

katolsk sogneprest for Asker og Bærum