I have a dream – om språkskaping og motivasjon

Tredje mandag i januar markes Martin Luther King, Jr. Day i USA. Minnedagen for en av våre tids fremste frihetskjempere markeres dermed nokså nær et årsdagen for innsettelsen av Obama som USA’s nye president. En innsettelse som ville være utenkelig uten den kampen som Martin Luther King, Jr. kjempet og til sist gav livet for.

Det er et aspekt som særpreger både King Jr. og Obama og det er deres retoriske begavelse. Gjennom språket har begge bidratt til å skape en ny forståelse av en mulig verden og en alternativ fremtid. Det er derfor grunn til å se noe nærmere på nettopp evnen til å motivere og bevege mennesker ved hjelp av språkets makt.

Språkskaping, det å kunne navngi, fortolke samt gi språk til visjoner og drømmer, er en sentral oppgave i alt godt lederskap. Martin Luther King Jr. var i den forstand en god leder. Han gav sine medarbeidere og tilhengere et bilde av en annen verden. Et bilde av en verden som den gang ikke var, men som kunne bli en realitet. Hans berømte tale fra 28. august i 1963 ble begynnelsen til det som etter hvert skulle forandret virkeligheten for de svarte i USA. Hans ord beveget eller moverte følelsene og skapte gjennom det også en folkebevegelse, A Civil Right Movement. Det må en bevegelse av følelsene til for å få mennesker til å bevege seg. I et lite utdrag fra talen ser vi hvordan det umulige tegnes som en mulighet for mennesker som er fanget i en håpløs virkelighet. (Hele talen som King holdt i Washington i august 1963, kan høres og leses her)

Go back to Mississippi, go back to Alabama, go back to South Carolina, go back to Georgia, go back to Louisiana, go back to the slums and ghettos of our northern cities, knowing that somehow this situation can and will be changed. Let us not wallow in the valley of despair.

I say to you today, my friends, so even though we face the difficulties of today and tomorrow, I still have a dream. It is a dream deeply rooted in the American dream.

I have a dream that one day this nation will rise up and live out the true meaning of its creed: «We hold these truths to be self-evident: that all men are created equal.»

Martin Luther Kings tale har skapende kvaliteter ved seg. Han har en drøm, han har sett noe for sitt indre øye. Han har sett det mulige i det umulige, en mulig forandring i det tilsynelatende fastlåste og uforanderlige. Dersom den første bevegelse i alt klokt lederskap er å vinne respekt og anerkjennelse, så må den andre bevegelsen ligge gjemt her, i at lederen er i stand til å bevege sine medarbeidere, sitt folk gjennom forestillingene om et mulig felles mål. I den retoriske kraften forenes ulik tro, ulike håp, viljer, krefter og evner. Han maktet å skape en felles formasjon og en bevegelse mot et felles mål. I en kaotisk og urolig tid på 60-tallet med enorme sosiale og kulturelle motsetninger, var nettopp kunsten å kunne forene kreftene slik at de ikke ble brukt mot hverandre på en ødeleggende og selvdestruktiv måte.

Faren med i all retorisk begavelse ligger i at det bare blir ord, at det bare blir fine bilder og visjoner uten påfølgende handling. Luther King, Jr. lyktes nettopp med å få språk og virkelighet, ord og handling til å henge sammen.

Etter et år i presidentstolen gjenstår det fortsatt å se om Obama vil kunne makte det samme. Vil han kunne skape en felles bevegelse på terskelen til årtusenets andre tiår preget av krise og kaos på mange områder, en felles formasjon nasjonalt og så vel som internasjonalt i spørsmål der vår felles fremtid står på spill? Obamas styrke er hans retoriske begavelse, den er viktig og skal i seg selv ikke ringaktes. Likevel, ord og visjoner krever handling, deri ligger det store spørsmålet idet han går inn i sitt andre år som president, vil han kunne bevege mennesker til også å ville gjøre det de har hørt? Også her gjelder det å være, ikke bare å skape ordets hørere, men også dets gjørere.