Studier, forskning og samfunnsdebatt

Det kunne være nærliggende å tro at studier og forskning på den ene siden er irrelevant for samfunnets beste, sett den slappe interessen dette emnet har fått i valgkamp og på budsjettposter på den annen side er det tydelig at mennesker innen akademia er tydelige på at høyere studier er viktige på et samfunnsmessig nivå.

NÃ¥r det fremgÃ¥r i media at studier og forskning ikke er sterker fremme i partienes programmer og pÃ¥ agenda i valgkampen og at dette begrunnes med at dette er tema som ikke fenger hos folk flest er dette foruroligende. Og nÃ¥r det er tydelig at de konklusjoner som dannelsesutvalget har kommet med etter sitt arbeid blir motatt ganske kjølig bÃ¥de innenfor politiske kretser og hos studentorganisasjonene kan dette ogsÃ¥ være et symptom pÃ¥ at studiene rolle innenfor samfunn har en synkende rolle. 
I kirkehistorien ser vi at det har vært et sterkt fokus på studienes rolle som del av det å ta i bruk de evner og muligheter som er gitt mennesket i og med at det er skapt av Gud. Tro og vitenskap har ikke vært motsetningfyllt realiteter men to sider av samme virkelighet. Når mennesket velger å ta ibruk sine evner og muligheter så gavner det hele skaperverket, altså samfunnet. Selvfølgelig er det ikke slik at kun de som har gått på universitet har del av Guds plan, men dette er universalt kall til alle mennesker til å ta ibruk sine evner, sine muligheter og å ikke lukke seg for det å lære nye ting, fordype seg i den virkeligheten som Gud har skapt.
Kan den manglende interessen for studier samtidig som arbeidsmarkedet setter nettverksbygging høyt et tegn på at studier og samfunn glir fra hverandre? Er det slik at når universitet og høgskole styres av markedsøkonomi og ikke har en standard om dannelse som indre styringsagenda så blir hele utdanningssytemet vurdert utifra hva som er nyttig på grunnlag av penger og ikke på grunnlag av menneske og menneskets vekst.
Er det en slik utvikling vi ønsker oss?