USAs nye rolle

Vi har entret en postamerikansk verden, hevder Fareed Zakaria. Han evner å formidle både spennende og utfordrende analyser rundt globaliseringens konsekvenser.

Bokanmeldelse

Fareed Zakaria, Verden etter Amerika, Gyldendal - Arena, 2009

Nazneen Khan-Østrem er høgskolelektor ved Avdeling for journalstikk, bibliotek- og informasjonsfag, Høgskolen i Oslo

 

Verden gikk nesten av hengslene i glede da Barack Hussein Obama vant presidentvalget i USA i fjor. Ikke bare viste amerikanerne hvilken dynamisk og liberal nasjon de er i forhold til Europa, de viste med valget av Obama at deres ubestridte dominans på så å si alle områder sannsynligvis vil fortsette gjennom en ambisiøs og multilateral-orientert president.

 

Men med det sagt er det viktig å lytte til Zakarias argument: «Vi opplever nå det tredje store maktskiftet i den moderne epoken. Det kunne kalles restens fremgang.»

 

Resten

Men hvem er så den «resten» han sikter til? Først og fremst India og Kina. Men det er flere aktører som viser muskler: Verdens rikeste mann er mexicansk, verdens største fly er bygget i Russland og Ukraina, verdens største pariserhjul nå ligger i Singapore og London er blitt det ledende finanssenteret. USA har med andre ord god grunn til å kikke seg over skulderen. Forsvarspolitisk ruver USA, men på blant annet kultur og økonomi er maktbalansen i ferd med å bli forskjøvet.

 

Ifølge Zakaria har vi nå en verden som blir «definert og styrt fra mange steder og av mange mennesker». Zakaria, som har nærmest rockestjernestatus i USA, er én av disse personene. Han er internasjonal redaktør for Newsweek og programleder på CNN. Født i India av velstående foreldre og med utdannelse fra Yale og Harvard er han del av den globale kosmopolitiske eliten, og en mektig muslimsk stemme i den internasjonale offentligheten. Et produkt av de politiske og kulturelle endringene han selv omtaler.

 

Liv og leven

Ikke uventet er han krass mot kommentatorer som raljerer om Eurabia: «De ideologiske vakthundene har brukt så mye tid på jihad-dokumenter at de har mistet de virkelige muslimske samfunnene av syne», insisterer Zakaria, og hevder at det ikke er jihad som opptar moderne muslimer, men «liv og leven i Dubai». Så mens vi her hjemme brenner hijaber, og frykter at norsk kultur skal bli ødelagt av muslimer, oppfordrer Zakaria oss overbevisende om å endre søkelyset.

 

I kapitlene om Kina og India, som er systematiske og lettleste, noe som forøvrig kjennetegner boken i sin helhet, gir han oss fengslende betraktninger og fakta om økonomiske, sosiale og politiske forhold, der han diskuterer hvorvidt disse landene representerer en reell trussel for USAs dominans.

 

Zakaria fremhever Kinas utrolige vekst til 1978 og kommunistpartiets 11. sentralkomités tredje plenum. Der instruerte Deng Xiaoping at «regimet skulle konsentrere seg om økonomisk utvikling og la fakta – ikke ideologi – være rettesnor». Og det er akkurat det Kina har gjort. Zakaria siterer økonomen Jeffrey Sachs: «Kina har hatt den meste vellykkede utviklingen i verdenshistorien.» Men er det trolig at Kina overtar USAs posisjon som supermakt? Nei, mener Zakaria. Til det er de interne politiske utfordringer for store.

 

Nesten like fantastisk er historien om India. I likhet med Kina har den økonomiske veksten vært fenomenal. Antallet fattige i India har sunket til halvparten i løpet av 20 år, skriver Zakaria, og landet sitter på en enorm arbeidskraft, i motsetning til den stadig mer aldrende industrialiserte verden.

 

Taper ikke

Men til tross for nasjonenes fremgang, er ikke Zakarias konklusjon at USA er i ferd med å tape, men at resten er i ferd med å spise seg inn på USAs terreng, og dermed innskrenke USAs hittil ubestridte, enorme spillerom.

 

Selv om Verden etter Amerika er skrevet før finanskrisen for alvor grep om seg, er den aktuell og berikende. Det er vanskelig å være uenig med Zakaria. Det er bare å gå på Astrup Fearnleys nåværende utstilling «Indian Highway», som ikke står tilbake for amerikansk kunst.

 

Boken gir et solid innblikk i internasjonale historiske prosesser, og i det siste kapitlet, «USAs rolle», skisserer Zakaria opp forslag til hvordan USA skal beholde sin ledende posisjon; fra tradisjonell supermakt til global megler. Avslutningsvis hevder Zakaria at USAs største styrke er åpenhet, og at det nettopp vil være denne åpenheten som vil gjøre at USA vil «lykkes midt opp i restens fremgang».

 

Dét er til syvende og sist en aktuell tankevekker for oss i Europa. 

 

Les også - USA definerer idealene