Intoleranse i toleransens navn?

Forrige uke ble det kjent at filosofen og samfunnsdebattanten Nina Karin Monsen vil tildeles Fritt Ords pris for 2009 for sin aktive deltakelse i debatten om den nye ekteskapsloven som hun er en nådeløs kritiker av. Reaksjonene har vært mange og til dels kraftige. Flere blog-innlegg rundt omkring på internett har ført en spesielt hard kritikk med en til dels uanstendig og usaklig tone, både av vinnervalget og av Monsens person. Mye av denne kritikken har etter vår mening vanskelig med å heve seg over et banalt, indignert nivå. Til tross for at man med rimelighet nok kan mene Monsen selv bruker unødvendig krasse ord, synes kritikken mot henne å være helt blind for den prinsippfaste kvaliteten i hennes argumentasjon. Igjen vil vi fremholde viktigheten av at saklige, om enn harde, ytringer blir møtt med tilsvarende saklighet, og ikke med simple personangrep og lettvint offerrolle-retorikk, slik flere aktuelle blog-diskusjoner har oppvist. Hysteriet som Monsen har vekket, og som kåringen av henne til prisvinner har økt, bidrar paradoksalt nok til å demonstrere hvor viktig det er med utmerkelser av denne typen: det kan åpenbart være krevende å skulle ytre ”upopulære” meninger og å gå mot strømmen i moralske spørsmål. Respekt for offentlighetens brogede meningslandskap er essensielt for enhver fornuftig debatt, og å hevde seg hånet gjennom selv å håne resulterer kun i utroverdig dobbeltmoral fra blog-debattantenes side. Store deler av oppstanden rundt Monsen fremstår dermed hovedsakelig som aggressiv intoleranse - fremført i toleransens navn