Lovendring og blasfemi

 

Spørsmål omkring religionens forhold til samfunnet er i vinden som aldri før, og forestillinger om at religion er overflødig og utdatert gjøres grundig til skamme. Norges regjering arbeider for tiden med et lovendringsforslag som innebærer å erstatte dagens sovende blasfemiparagraf med en utvidelse av straffelovens paragraf om hatefulle ytringer til også å innbefatte religioner. Det skal dermed gjøres straffbart å ytre meninger eller presentere kritikk som kan virke krenkende på andre menneskers religiøse følelser. Føleri har til nå ikke hatt noen plass i vårt lands lovverk, og regjeringen synes likeglad med at forslaget representerer en radikal innskrenkning av ytringsfriheten – den samme friheten som paradoksalt nok er en forutsetning for fri religionsutøvelse. Justisministerens begrunnelse for lovforslaget er at det vil avverge konflikter i samfunnet. Men det ligger innbakt i enhver demokratisk konstitusjon at slike ”konflikter” eller meningsbrytninger må gis rom og komme til overflaten, ikke ties i hjel og få ta overhånd ved hjelp av lovens beskyttelse. Utspillet er etter vår mening feigt og vitner om en skremmende mangel på prinsipiell tenkning. I stedet for å straffe ideologiske angrep på individer, legges det her opp til at individene kan straffes for sine angrep på ideologiene. Det burde være unødvendig å minne om at mange mennesker gjennom historien er blitt brent på bålet eller forfulgt for sine meningers ellers trosforestillingers skyld. I hvert fall bør Europas nære historie ha lært oss instinktivt å reagere mot føringer som disse. Utenlandske medier spør seg allerede nå om Norge lenger kan telles blant de vestlige demokratier. Samfunnsdebatten må aldri velge minste motstands vei, men heller ønske en kritisk og reflektert debatt velkommen på alle samfunnsområder.